På tide å utvide mammografiordningen?
(Foto: Istock)

På tide å utvide mammografiordningen?

Flere kvinner over 70 får brystkreft enn tidligere. Er dette en indikasjon på at Mammografiprogrammet også bør inkludere denne aldersguppen?

Ifølge Kreftregisterets, Cancer in Norway, ble det i 2017 diagnostisert 3589 nye brystkrefttilfeller i Norge, og i løpet av de siste fem år har brystkreft økt med ti prosent. Den største økningen har funnet sted i aldersgruppen 70 til 79 år, hvor en i løpet av siste femårsperiode har oppdaget 23 prosent flere brystkrefttilfeller.

– Jeg vil tro hovedforklaringen er at flere enn tidligere lar seg screene, sier Hildegunn Siv Aase til Hold Pusten.

Hun er overlege og stipendiat ved Brystdiagnostisk senter på Haukeland universitetssjukehus og leder i Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk.

Hildegunn Siv Aase Foto: Privat

– Dagens 70-åringer er ofte spreke og har vært vant til å gå til mammografi hvert annet år siden de var 50 år gamle, og jeg tror stadig flere i denne aldersgruppen fortsetter å gå til mammografi selv om de ikke har symptomer, fortsetter hun.

Aase presiserer videre at sannsynligheten for å finne brystkreft øker med alderen.

– Så dersom flere lar seg screene når man er i 70-årene er det som forventet at man finner mer brystkreft, avklarer hun.

Anbefaler å utvide screeningprogrammet

En kommentarartikkel i Dagens medisin tar i kjølevannet av publiseringen av de nyeste norske krefttallene opp spørsmålet om Mammografiprogrammet bør utvides slik at de over 70 også inviteres.

Faglig sett anses altså fordelene med screening å være større enn ulempene.

Hildegunn Siv Aase

Aase forteller at European Commission Initiative on Breast Cancer, ECIBC, anbefaler mammografiscreening for aldersgruppene 70-74 og 45-50 samt at

Verdens helseorganisasjon sin ekspertgruppe, IARC har konkludert med at brystkreftdødeligheten reduseres blant kvinner i aldersgruppen 70-74 år dersom de screenes.

– Faglig sett anses altså fordelene med screening å være større enn ulempene, sier hun og fortsetter:

– Så i Norge er vel dette først og fremst et helseøkonomisk spørsmål hvor vi må se på hvordan vi skal bruke ressursene våre for at vi får mest nytte av dem, og hvordan vi gjør riktige prioriteringer mellom grupper.

Aase tok for noen års siden en master i Helseledelse/helseøkonomi, og tema for masteroppgaven hennes var nettopp om det kan være mer fornuftig å prioritere noe annerledes når det gjelder bruk av offentlige midler som benyttes til brystdiagnostikk.

– Jeg fant da at å screene mange tusen kvinner ikke koster mer enn å utføre mammografi etter henvising på noen få, kommenterer hun.

Å stramme inn på villscreeningen og å heller inkludere flere i et screeningprogram vil derfor i følge Aase bidra til en mer rettferdig fordeling av helsekronene.

Videre fremhever hun at flere andre land i Europa allerede inviterer aldersgruppen 45-75 år til mammografiscreening.

– Så kanskje det er på tide at også Norge utvider aldersgruppen, spør hun.

Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk, som Aase leder, har sendt en henvendelse til Helsedirektoratet hvor de anmoder norske myndigheter om å vurdere en utvidelse av Mammografiprogrammet.

Så lenge vi ikke vet hva årsaken til økningen er, så vet vi heller ikke om økt screening vil redusere antallet.

Bjørn Hofmann

Dør med og ikke av sykdommen

Professor i medisinsk etikk ved NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo, Bjørn Hofmann, sier på sin side ovenfor Hold Pusten at det økte antallet brystkrefttilfeller blant kvinner over 70 år ikke betyr at Mammografiprogrammet bør utvides.

– Nei, så lenge vi ikke vet hva årsaken til økningen er, så vet vi heller ikke om økt screening vil redusere antallet, uttaler han og fortsetter:

– Dersom økningen i de oppdagede tilfellene er et resultat av overdiagnostikk ved såkalt villscreening, er det bekymringsfullt fordi da påfører man enda flere kvinner en unødvendig diagnose og en unødvendig behandling med de bivirkninger og ubehag det medfører. Er det reelle tilfeller av kreft som blir oppdaget, er også dette bekymringsfullt da det betyr at screeningprogrammet ikke fungerer fordi det burde ha fanget opp disse krefttilfellene mens kvinnene var invitert i screeningprogrammet, sier han.

Hofmann presiserer så at hensikten med dagens screeningprogram er å oppdage sykdom tidlig slik at den ikke får utviklet seg og medføre alvorlig sykdom og død.

Screening-entusiastene beregner overdiagnostikk med metoden som gir lave tall og kritikerne med metoden som gir høye tall for overdiagnostikk.

Bjørn Hofmann
Bjørn Hofmann Foto: Privat

– Hvis flere får brystkreft etter screening, så viser det at screening ikke fungerer, mener han.

– Og det er derfor heller et argument for at den bør avvikles og ikke utvides.

Videre legger han vekt på at man ikke vet nøyaktig hvor mange som overdiagnostiseres da overdiagnostikk kan beregnes på ulike måter.

– Screeningentusiastene beregner overdiagnostikk med metoden som gir lave tall og kritikerne med metoden som gir høye tall for overdiagnostikk, avklarer Hofmann før han understreker.

– Men det som er et viktig poeng, er at når man blir eldre øker sannsynligheten for at man dør med tilstanden og ikke av den – rett og slett fordi gjenværende levetid er kortere.

Han legger derfor til at sjansen for overdiagnostikk og overbehandling øker med alderen.

– Dessuten tåler man behandlingen dårligere når man blir eldre, sier han.

Flere studier har vist at screening reduserer brystkreftdødeligheten, så en utvidelse av Mammografiprogrammet er virkelig noe norske myndigheter bør vurdere.

Hildegunn Siv Aase

70-åringer har mange år igjen

Aase er uenig i Hofmanns argumentasjon.

– Fordi det kan oppstå rasktvoksende svulster også hos de over 70 år, og dersom de ikke var tilstede når de var i screening, så er det ikke mulig å oppdage dem, sier hun og tilføyer:

– Det trenger derfor ikke være overdiagnostikk selv om det blir påvist ved villscreening da man også her kan oppdage aggressiv kreft.

I likhet med Hofmann peker hun riktignok på at risikoen for overdiagnostikk øker med alderen.

– Når man er 70 år så sier det seg selv at man har kortere del igjen av livet enn når man er 50 år, slik at risikoen for at man kan finne en brystkreft ved screening som vokser så sakte at noen kan dø av noe annet enn brystkreft er til stede, og større når man er 70 enn 50 år, sier hun.

– Svulstene er ofte også noe mindre aggressive ved høyere alder selv om dette kan variere.

Men hun vektlegger at fordelene ved screening ansees å være større enn ulempene, også i alderen 70 til 74 år.

– Man regner heller ikke med at de fleste 70-åringer i Norge har kort tid igjen å leve, avklarer hun og legger til:

– De fleste 70-åringer i Norge i dag er i bra form og kan ha svært mange år igjen av livet dersom de ikke blir rammet av alvorlig sykdom. Og hvis man blir screenet og brystkreft oppdages tidlig, så er det sannsynlig at man får mer skånsom behandling.

For alle som blir diagnostisert med brystkreft presiserer hun at det må gis en persontilpasset behandling, og ikke overbehandle svulster som har en fredelig biologi.

– Det vil uansett være en gevinst om kvinner som får brystkreft i 70-årene slipper å bli diagnostisert med langtkommen brystkreft med spredning til armhule eller resten av kroppen, og studier har altså vist at dødeligheten av brystkreft reduseres dersom 70-74-åringer blir screenet, sier hun og informerer videre:

– Brystkreft med spredning finner vi langt oftere hos kvinner som ikke har møtt til screening eller som er over eller under aldersgrensen i Mammografiprogrammet.

Hofmann på sin side stiller seg spørrende til påstanden om at fordelene ved screening er større en ulempene.

– Selv om brystkreftdødeligheten reduseres, så er det faglig uenighet om hvor mye den reduseres, sier han. - Dessuten reduseres ikke ikke totaldødeligheten, det er ikke færre som dør.

Diskusjonen fortsetter

Den faglige uenigheten rundt screeningen fortsetter, men Aase forteller hun har inntrykk av at radiologene i Norge ønsker en godt planlagt utvidelse av Mammografiprogrammet velkommen.

– Forutsetningen for at en utvidelse skal bli vellykket, er at det følger med ressurser i form av lokaler, apparatur og ikke minst personell, presiserer hun.

Hun meddeler at Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk diskuterte saken på årsmøtet sitt i 2017.

– Og det var da enstemmig vedtak om at vi skulle oppfordre myndighetene til å vurdere å utvide aldersgruppene i Mammografiprogrammet, sier hun og understreker:

– Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner og en av de kreftformene som krever flest liv. Flere studier har vist at screening reduserer brystkreftdødeligheten, så en utvidelse av Mammografiprogrammet er virkelig noe norske myndigheter bør vurdere.

Hofmann er på den annen side ikke like overbevist om at det beste er å utvide aldersgruppen som inviteres til screeningprogrammet.

Han mener informasjonen som gis til både myndigheter og til kvinnene som inviteres, ikke er balansert nok.

– Dette svekker tilliten til fagmiljøene, sier han og legger til:

– Og som Per Fugelli pleide å si: «Tillit er helsetjenestens grunnstoff».
post@holdpusten.no

Til toppen