Takk!

«Et aldri så lite tilbakeblikk gir minner og perspektiver og innsikt i en enorm utvikling, ikke bare for meg som person, men også for Norsk Radiografforbund som organisasjon.»

Forbundslederen i Hold Pusten nummer 5 2015Denne spalten i Hold Pusten har gitt meg mulighet til å ta opp saker av politisk og organisasjonsmessig interesse, til å fokusere på tidsaktuelle temaer hvor jeg har kunnet uttrykke mine tanker og ideer i rollen som forbundsleder. Tematikken denne gang burde også vært rettet mot noe tidsaktuelt, men dette er min siste leder, derfor ønsker jeg å bruke spalteplassen til å takke for meg etter 18 år i Norsk Radiografforbund. Et aldri så lite tilbakeblikk gir minner og perspektiver og innsikt i en enorm utvikling, ikke bare for meg som person, men også for Norsk Radiografforbund som organisasjon. Med liten spalteplass må jeg kun velge ut et fåtall hendelser som etter mitt syn har hatt stor betydning for forbundets utvikling.

Det første er lønnsoppgjøret i 1998. Norsk Radiografforbund havnet i streik. I kommunal sektor ble resultatet tvungen lønnsnemnd. Lønnsoppgjøret ble fastsatt av nemnda, ikke mye mer å hente enn hva andre hadde fått, men spesialsykepleierne og stråleterapeutene fikk noen kroner ekstra. I Oslo kommune streiket vi sammen med sykepleierne og jordmødrene. Streiken ble historisk, vi fikk arbeidsgiver tilbake til forhandlingsbordet. Resultatet ble ekstra midler i form av rekrutterings- og stabiliseringstillegg. Streiken i Oslo kommune går inn i historien som en av de få streikene i offentlig sektor der man klarte å streike seg til ekstra lønnsmidler. Å streike er krevende, og jeg er fortsatt takknemlig overfor de av medlemmene som streiket i 1998. Streiken satte sine spor historisk og organisatorisk, og takk og pris så kom både forbundet og forbundslederen styrket ut av konfliktene det året.

Det andre er innføring av mammografiscreeningen og økt satsing på kreft. Satsingen var politisk forankret, og i de politiske dokumentene fremkom beskrivelsene av mangel på radiografer og stråleterapeuter. Den radiografifaglige kompetansen og kvalifikasjonskrav for å kunne gi strålebehandling ble heftig debattert. Radiumhospitalet ønsket å ansette andre enn radiografer i stråleterapeutstillinger. Det ble opprør blant stråleterapeutene. Opprøret nådde frem, og i dag etterspørres radiografifaglig kompetanse som kvalifiserende for opptak til videreutdanningen i stråleterapi. Opprøret blant stråleterapeutene bekreftet gruppens sterke fagidentitet, og jeg sender nok en gang takk til det engasjementet og det samholdet stråleterapeutene viste ved å stå sammen og verne om profesjonens faglige identitet.

Den tredje er sykehusreformen der staten overtar ansvaret for sykehusene og omdanner sykehusene til helseforetak. Reformen ga oss en unik mulighet til å realisere ønsket om lokal lønnsdannelse, hvor de lokale tillitsvalgte forhandler frem egne overenskomster. Ved innføringen av lokal lønnsdannelse startet en ny epoke i Norsk Radiografforbund. Makten ved lønnsforhandlingene ble overført lokalt. De tillitsvalgte tok ansvar, og ble seriøse motparter overfor arbeidsgiverne lokalt. En stor takk til de lokale forhandlings-utvalgene. Dere gjør en fantastisk jobb, og representerer forbundet på en verdig og respektfull måte. Mye tillit er gitt våre lokale ledd, og de tillitsvalgte er tilliten verdig.

Så er jeg enormt takknemlig for den tilliten jeg selv er gitt fra landsmøtedelegatene som gang etter gang valgte meg til forbundsleder, og ga meg mulighet til å delta i utviklingen av Norsk Radiografforbund. Jeg vil også takke sentralstyrene, de tillitsvalgte og ikke minst de ansatte som alle har gitt meg råd og støtte underveis i rollen som forbundsleder. Til slutt vil jeg ønske det nye sentralstyret lykke til i arbeidet med å videreutvikle Norsk Radiografforbund!annapett@radiograf.no