Ved innføring av pakkeforløpene så vi snart at kapasitet innen bildediagnostikk og stråleterapi ville bli en utfordring. Nå kommer enda flere pakkeforløp snart på plass, med mer overtid i avdelingene som et resultat, skriver Bent R. Mikalsen.
Ved innføring av pakkeforløpene så vi snart at kapasitet innen bildediagnostikk og stråleterapi ville bli en utfordring. Nå kommer enda flere pakkeforløp snart på plass, med mer overtid i avdelingene som et resultat, skriver Bent R. Mikalsen.

Bildediagnostikk på dugnad?


Publisert

Forbundslederen fra Hold pusten nummer 3 2019Er bildediagnostikken blitt en dugnad for å oppfylle pasientenes helsevesen og pakkeforløpene?

Etter at pakkeforløpene for kreft ble innført, har mange pasienter fått en etterlengtet forutsigbarhet i sine utredningsforløp i sykehusene. Pakkeforløp for kreft er i stort et gode for pasientene.

Avansert bildediagnostikk ser ut til å forbli en flaskehals i utredning av pasientene, også for de mest prioriterte, kreftpasientene.

Ved innføring av forløpene så vi snart at kapasitet innen bildediagnostikk og stråleterapi ville bli en utfordring. Norsk Radiografforbund har i mange år hatt søkelys på kapasitetsspørsmålet innen bildediagnostikk og stråleterapi. Kapasitetsutfordringene har vært betegnet som en flaskehals i pasientenes forløp, og manglende kapasitet er fremdeles et hinder for at sykehusene skal lykkes med de ulike pakkeforløpene. Dette så vi senest i Nrks sak den 10. juni om situasjonen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og ventetider for CT- og MR-undersøkelser. Og OUS er dessverre ikke alene om denne utfordringen.

Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inkluderes i et pakkeforløp og komme gjennom behandlingen på anbefalt tid. Fra en måloppnåelse på oppunder 69 prosent på landsbasis i 2017 sank tallet til 66 prosent i 2018. Her er det store variasjoner mellom de ulike helseregionene og mellom helseforetakene innad i regionene. Per oktober 2018 oppfylte fem av helseforetakene målet om at 70 prosent av kreftpasientene skal ha startet utredning og igangsatt behandling i henhold til tidsfristene. For OUS meldes det at problemene i stor grad skyldes kapasitet innen blant annet diagnostikk, ifølge Dagens Medisin. Det er nærliggende å tro at dette må gjelde mange foretak som sliter med å oppfylle fristene.

Det som legger ytterligere press på avdelingene, er at kontrollregimene i pakkeforløpene for kreft nå utgjør en stor andel av bildediagnostikken på sykehusene. Dette i så stor grad at det er vanskelig å omtale det som kontroller av pasienter, men nærmest må betraktes som monitorering av pågående kreftbehandling med et betydelig økt antall kontroller for den enkelte pasient. Avansert bildediagnostikk ser ut til å forbli en flaskehals i utredning av pasientene, også for de mest prioriterte, kreftpasientene.

Nå kommer også pakkeforløp for hjerneslag, og for psykisk helse og rus, i tillegg utarbeider Helsedirektoratet pakkeforløp for pasienter med utmattelsessykdommer og smerte-, muskel- og skjelettlidelser. Selv pakkeforløp for psykisk helse og rus vil mest sannsynlig øke behovet for bildediagnostikk, da somatisk sykdom skal «utelukkes og utredes» initialt i forløpene. Bildediagnostikk ved akutte traumer og infeksiøse tilstander kommer i tillegg til pakkeforløpene.

Når alle forløpene er innført, vil en stor andel av pasientene være løftet fram og prioritert gjennom egne forløp. Fellesnevneren er at svært mange tilstander i de enkelte pakkeforløp vil ha behov for prioritert bildediagnostikk – undersøkelser før behandling, kontroller gjennom behandling, kontroller etter behandling. Samlet sett får vi et sterkt økende utfordringsbilde for de bildediagnostiske avdelingene landet over.

Helseforetakene har, som det heter i helseforetakslovgivningen, et sørge for-ansvar. Har helseforetakene sørget for kapasitet innen bildediagnostikken, stor nok til å møte en eldrebølge med påfølgende økning i antall krefttilfeller? En økning på hele 10 000 årlig fra 2030, ifølge anslag fra Kreftregisteret.

Vi ser at utfordringene nå løses med utstrakt bruk av overtid. For å klare å ta unna køene til CT- og MR-undersøkelser samt stråleterapi arbeider radiografer og stråleterapeuter nærmest dugnad for å ivareta pasientene.Dette er neppe en holdbar metodikk med stadig flere pasienter som skal gjennom alle vedtatte og kommende pakkeforløp. Radiografer har lang tradisjon for å trå til for å ta topper i pasienttilstrømmingen, det ligger i vår ryggmarg, og pasientene kommer først. I kommende år vil vi trenge flere radiografer og stråleterapeuter slik at tilgjengelig utstyr kan utnyttes bedre.bent.r.mikalsen@radiograf.no

Selv pakkeforløp for psykisk helse og rus vil mest sannsynlig øke behovet for bildediagnostikk, da somatisk sykdom skal «utelukkes og utredes» initialt i forløpene.

Powered by Labrador CMS