Takk for tilliten!
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 6 2018.På landsmøtet i november ble jeg gjenvalgt som forbundsleder for tre nye år. Jeg er ydmyk og takknemlig for den tilliten som igjen er vist meg. Landsmøtet som forbundets øverste organ har gitt meg en god forankring og ballast for arbeidet videre. Jeg bretter opp ermene og går på med fornyet energi på de oppgavene som venter meg og forbundsstyret.
Kunstig intelligens og økt grad av automasjon i radiografi og stråleterapi kommer, og vi må ha en strategi på vår tilnærming til utfordringene og mulighetene knyttet til dette. Jeg tror stikkordet er styrking av fag og fagutvikling.
Sammen med meg har jeg fått en sammensatt gruppe av styremedlemmer med mange års erfaring i styrearbeid sammen med flere nye koster – kontinuitet og nye impulser.
Den politiske plattformen som ble vedtatt på landsmøtet danner et godt grunnlag for mitt, styrets og sekretariatets arbeid de kommende tre årene. Den politiske plattformen er omfattende og er ment å dekke forbundets aktiviteter på et overordnet plan. Det er likevel noen områder som peker seg ut, og utover den daglige oppfølgingen av medlemmene gjennom store og små saker.
Radiografene og stråleterapeutene har i de siste 20 årene vist stor omstillingsevne og vilje til tilpasning til en akselererende teknologisk utvikling. En utvikling som ikke ser ut til å avta. En utvikling der man ser for seg at offentlig sektor skal effektiviseres gjennom økt grad av digitalisering. Som profesjon har vi vært gjennom den første digitaliseringsbølgen, og vi står nå foran en utvikling som vil å kunne endre det meste innenfor hvordan vi utøver vårt arbeid. Dette bringer med seg utfordringer, men også muligheter. Vårt svar på digitaliseringsutfordringen må være å styrke vår profesjon og våre fagfelt.
Vi må styrke fagutvikling, flere må spesialisere seg og ta ansvar for forskning og fagutvikling innen sine områder. Bare sterke fagmiljøer vil kunne stå opp mot og klare å implementere nye teknikker og måter å arbeide på, på en måte som tjener vår profesjon og våre pasienter. Vi bør tilstrebe å delta i og være aktører i utviklingen, ikke være tilskuere til den utviklingen som utspiller seg.
Kunstig intelligens og økt grad av automasjon i radiografi og stråleterapi kommer, og vi må ha en strategi på vår tilnærming til utfordringene og mulighetene knyttet til dette. Jeg tror stikkordet er styrking av fag og fagutvikling.
Under landsmøtedagene ble det også diskutert lønnspolitikk blant delegatene; og det ble etterlyst at landsmøtet skulle ha en klarere holdning til, ja, endog et vedtak vedrørende hvor vi som forbund forhandler lønn. Forbundet har siden tidlig 2000-tall fulgt en lokal modell for våre lønnsforhandlinger. Etter utviklingen de senere år er det nå god grunn til å se nærmere på hva som tjener oss og våre medlemmer. Kommende periode og lønnsforhandlinger vil i så måte være avgjørende for vår tilnærming til spørsmålet.
Siste års erfaringer viser at det ved mange foretak er til dels svært vanskelig å få gehør for en lønnspolitikk som ivaretar «enkeltelementene», som det å henge med utviklingen på minstelønnstigene, å kunne belønne fag og spisskompetanse, samt å kunne ivareta ledere og deres lønnsutvikling. Når hovedmodellen utfordrer oss og våre medlemmer og vi taper medlemmer til de som ikke følger denne modellen; da har vi god grunn til å sette en fot i bakken før en eventuell nyorientering.
Vårt dilemma er imidlertid at forbundet i sin tid vedtok å følge hovedmodellen i Spekter, med lokale forhandlinger – nettopp for å kunne oppnå bedre uttelling blant annet for spesialkompetanse.
Status presens er at resultatene samlet sett varierer over landet, og vi har strekk i laget. Ved utgangen av 2018 og inn i 2019 kan spørsmål om veivalg i vår lønnspolitikk derfor fortone seg som en gordisk knute. Så vil kommende to år være avgjørende for hvordan knuten løser seg – gjennom forhandlinger eller slik den ble løst historisk.bent.r.mikalsen@radiograf.no
