Derfor har vi prosedyrekoder

Direktoratet for e-helse forvalter prosedyrekodeverkene som består av de radiologiske kodene (NCRP), de medisinske (NCMP), og de kirurgiske kodene (NCSP). Formålet med denne teksten er å gi litt informasjon om hvorfor det er nødvendig å drive med medisinsk koding, og om hvordan Direktoratet for e-helse forvalter og utvikler NCRP-koder og prosedyrekodeverk generelt.

Hvorfor medisinsk koding?

Når informasjon gis unike koder, som forstås og brukes likt av alle, danner kodene grunnlaget for gode helsedata. Alle prosedyrer og tilstander som i dagligtale kan ha mange ulike navn, får en felles benevnelse gjennom koding.

Kodene rapporteres til helseregistre, som for eksempel Norsk pasientregister (NPR), hvor kodene knyttet til hver pasient utgjør en database av informasjon om aktivitet i helsetjenesten og sykdomsforekomst i befolkningen. Helsedataene brukes av forskere, politikere, virksomhetsledere og myndigheter.

De fleste knytter nok medisinsk koding tett til finansieringsordninger i helsesektoren, og det ser ut til at mange tenker at kodingen må tilpasses refusjonstakstene og kostnadene ved prosedyrer. Eller også at koding kun har med finansiering, og ikke noe med god pasientbehandling å gjøre, og derforblir «tatt lett på».  Det er viktig å huske på at kodene er grunnlaget for helsetjenesteforskning og medisinsk forsking, som i aller høyeste grad påvirker pasientbehandlingen.

Data fra medisinsk koding brukes også til helseovervåkingog planlegging. Svak kodekvalitet fører til at beslutninger som tas av virksomhetsledere og politikere eller andre myndigheter tas på uriktig grunnlag.

Er kodingen god nok?

Riksrevisjonen gjennomførte en undersøkelse av kodingskvalitet i helsesektoren i 2016 og 2017. To pasientgrupper ble valgt ut: pasienter med lungebetennelse og pasienter som fikk hofteproteser. Hovedfunnene viste at kvaliteten på medisinsk koding var svak.

Helseforetakene bør iverksette tiltak for å følge opp kodekvaliteten og sikre god pasientstatistikk, og Direktoratet for e-helse må fortsette videreutviklingen av veiledninger og verktøy som støtter opp under helseforetakenes kodearbeid.

Riksrevisjonen påpekte at svak kodekvalitet har negative konsekvenser for styring og finansiering av spesialisthelsetjenesten. For eksempel fant de at det var feil i over 40 prosent av kodingen for pasienter som var innlagt på sykehus med lungebetennelse. Feilene besto i hovedsak i at teksten i journalen beskrev en annen hovedtilstand (den mest resurskrevende tilstanden til pasienten under sykehusoppholdet) enn det som var kodet, eller at kodingen ga feil bilde av årsak til pasientens lungebetennelse.

Riksrevisjonen spurte 887 leger om hva de mente kunne være årsaker til feilkodingen. Legene kunne angi én eller flere grunner. Hele 79 prosent mente atårsaken til feilkoding var manglende opplæring i koding, 72 prosent mente atdet ikke var tilstrekkelig tid til å finne riktig kode, og 55 prosent av de spurte mente at de som koder, ikke er tilstrekkelig opptatt av å kode riktig. Videre var mange også opptatt av at IT-systemer og veiledere ikke er brukervennlige og gode nok.

Hele rapporten er tilgjengelig på www.riksrevisjonen.no («Riksrevisjonensundersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene, Dokument 3:5 (2016-2017)»).

Direktoratet for e-helse kjenner ikke til tilsvarende undersøkelser for kodingav radiologisk virksomhet, men vi vet at det er utfordringer, særlig med tanke på koding av poliklinisk aktivitet. For å sikre god kvalitet på koding av radiologisk aktivitet er det viktig at vi kan tilby et kodeverk som dekker de relevante prosedyrene, og at vi klarer å kommunisere hvorfor det er viktig å kode. Vi vet at det å kode poliklinisk radiologisk virksomhet med tanke på Helfo-refusjon ikke alltid er forenlig med å kode prosedyrer med det som formål å fremskaffe riktige og presise helsedata.

Det er mange kombinasjoner av koder som Helfo ikke godkjenner, som likevel er medisinskfaglig riktig koding. Vi i Direktoratet for e-helse må fortsette å forvalte kodeverkene med tanke på det faglige innholdet i kodene, slik at kodeverket blir mest mulig relevant for dere som skal bruke det. I tillegg må vi fortsette å ha god dialog med Helsedirektoratet, som forvalter finansieringsregelverket.

Ikke minst må vi ha et godt samarbeid med dere som koder. Det er nødvendig for å sikre best mulig overensstemmelse mellom formål, regelverk og faktisk behov.

Hvordan arbeider vi med koder og kodeverk?

Forvaltning av kodeverk består i hovedsak av å:• utvikle nye koder• revidere eksisterende• deaktivere utdaterte eller dupliserte koder• svare på spørsmål om riktig bruk av koder• sikre god sammenheng mellom ulike kodeverk• følge opp og delta i europeisk og internasjonaltsamarbeid rundt kodeverk og terminologi

NCRP-kodene oppdateres årlig, og det oppdaterte kodeverket er gyldig fra 1. januar hvert år. Endringer i kodeverket medfører ofte at det må gjøres endringer i IT-systemer i helseforetakene, i Helsedirektoratets finansieringsmodell, i vår egen kodingsveileder eller i andre systemer hvor kodene inngår. Det er derfor nødvendig at prosedyrekodeverket er ferdig revidert i god tid før det skal brukes.

Kodeverket er klart allerede første juni, slik at eksterne aktører skal ha tilstrekkelig tid til å vurdere, og gjøre nødvendige justeringer som følge av endringer i kodeverket. Det betyr at inkubasjonstiden til nye koder, og endringer i eksisterende, er lang.

Alle forslag til endringer i NCRP-koder som er sendt til Direktoratet for e-helse innen første mars, blir presentert og drøftet med en faglig referansegruppe,oppnevnt av de regionale helseforetakene.

Referansegruppen får tilsendt alle forslag til endringer i kodeverket, før gruppen møter oss i direktoratet for å drøfte endringsforslagene. Referansegruppen er et rådgivende organ, og gruppens meninger og faglige råd veier tungt i beslutninger om å opprette nye koder, inaktivere eksisterende koder eller revidere kodetekster.

Direktoratet beslutter med grunnlag i drøftingen å ta inn eller avvise endringsforslag, og har hele ansvaret overfor brukere av kodeverket for at det er faglig relevant og oppdatert.

Hvordan kan du påvirke kodeverket?

Direktoratet for e-helse har ingen mulighet til å fange opp alle nye prosedyrer eller utvikling på alle fagfelt. Derfor er vi avhengig av at fagmiljøene har kjennskap til og interesse av å benytte muligheten til å påvirke utviklingen av kodeverket.

Vi ønsker derfor innspill og forslag til nye koder for nye prosedyrer som har gått fra å være eksperimentelle til å bli en del av ordinær behandling eller diagnostikk. Vi vil veldig gjerne vite om det er mangler i kodeverket, det vil si om det utføres prosedyrer som det ikke finnes adekvate koder for, og som det er nyttig og viktig å ha nasjonal statistikk på.

Vi i Direktoratet for e-helse håper dere hjelper oss å fortsette å utvikle og forbedre prosedyrekodeverket slik at det blir mer relevant og mer brukervennlig for dere som bruker kodeverket til daglig. Vi ønsker å legge til rette for at dere på best mulig måte kan dokumentere helsehjelpen dere gir, og på den måten sørge for atdet produseres gode helsedata. Helsedata som i sin tur kan benyttes til forskning, utvikling og prioriteringer på alle nivå i helsetjenesten.post@holdpusten.no

!

På www.finnkode.no finner du enkeltkoder ved bruk av søkeord eller ved å bla i kodekatalogen. Du kan også laste ned prosedyrekodeverkene på ehelse.no.

Vi vil ha tilbakemeldinger på feil i kodene og kodetekstene, enten det gjelder prosedyrer som er utdatert eller feil i tekst eller begrepsbruk. Send derfor gjerne innspill til: kodehjelp@ehelse.no

Til den samme adressen kan også spørsmål om faglig riktig koding av prosedyrer sendes. Alle spørsmål om bruk av koder blir besvart fortløpende. Regler for finansiering av poliklinisk radiologi og regler knyttet til finansiering generelt bestemmes av Helsedirektoratet. Informasjon om takster og regelverk knyttet til poliklinisk radiologi finner du på helfo.no. Spørsmål om finansieringsregler og takster, eller forslag til endringer, sendes til: postmottak@helsedirektoratet.no