Bent R. Mikalsen holdt et innlegg på OsloMet da det i januar ble markert at det er 50 år siden den første radiografutdanningen i Norge var et faktum.
Forbundslederen
Bent R. Mikalsen holdt et innlegg på OsloMet da det i januar ble markert at det er 50 år siden den første radiografutdanningen i Norge var et faktum. (Foto: Tone Rise)

50 år med radiografutdanning


Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 1 2020
Fredag 24. januar ble de første 50 år med radiografutdanning i Norge feiret med en markering ved OsloMet. Den første radiografutdanningen i Norge, Oslo Kommunale Røntgenografskole, startet ved Ullevål sykehus i 1970 og var noe i retning av en «bedriftsintern opplæring». Det var et stort behov for røntgenpersonell forut for åpningen av en ny stor røntgenavdeling ved Ullevål sykehus i 1972.

Utdanning og tilblivelsen av radiografprofesjonen har vært nært knyttet til den teknologiske utviklingen i etterkrigstiden – og spesielt gjennom 60 og 70-tallet da flere europeiske land etablerte sine utdanninger. Norge var etter både Finland, Sverige og Danmark på dette feltet, som fikk sine utdanninger på plass henholdsvis i 1956, 1960 og 1965. I Storbritannia hadde man hatt utdanning siden 1916.

Før etableringen av en egen norsk utdanning hadde det lenge vært en bekymring for hvordan kompetansen på dette feltet var regulert. Denne bekymring kan spores helt tilbake til 1930-tallet, der overlege Torleif Dale ved Rikshospitalet adresserer manglende regulering av medisinsk strålebruk slik: «Ikke-leger må forbys å bestråle mennesker og man må være spesialist i stråleterapi for å strålebehandle mennesker». I tiårene etter at røntgenstrålene ble oppdaget, hadde det vokst fram, sakte men sikkert, en bevissthet om at feil bruk av røntgenstråling kunne være skadelig. Behovet for en regulering meldte seg tidlig, det første røntgenbildet ble som kjent tatt i Norge allerede året etter Wilhelm C. Røntgen sin oppdagelse i 1895.

Når da den første utdanningen i Norge var etablert, gikk det slag i slag med opprettelse av utdanninger ved Rikshospitalet, Tromsø og Bergen i 1970-årene. Utdanningene i Trondheim, Drammen og Gjøvik ble etablert en del senere, og etter at den datatekniske revolusjon befestet seg også i sykehusene, og vi fikk modaliteter som CT og MR.

I sykehusene er det innen bildediagnostikken og stråleterapien vi sterkest har sett igjen den teknologiske revolusjonen som har preget samfunnet ellers de siste tiårene. Våre avdelinger har gjennom 80- og 90-årene og på 2000-tallet vært de datateknisk mest avanserte avdelingene i sykehusene. I kort kan man derfor si at utdanning av radiografer og stråleterapeuter samsvarer og tangerer tett med en rivende utvikling gjennom alle de 50 år vi har hatt utdanning i Norge. Behovet for videreutdanninger meldte seg etter hvert, og i 1987 ble videreutdanning i stråleterapi etablert.

Senere har videreutdanninger innen de fleste av våre felt blitt etablert, som CT, MR, intervensjon, mammografi, digital bildebehandling osv. Det ble etter hvert etablert tilbud på master- og ph.d.-nivå. Den første radiograf med professortittel fikk vi også. Utdanningene i Norge har også vært fremoverlent utover nevnte videreutdanningstilbud. Man fanget opp politiske signaler og etablerte videreutdanninger innen ultralyd og innen tolkning og beskrivelse av tradisjonelle røntgen skjelettundersøkelser. Selv om framtiden til de sistnevnte utdanningene er usikker, markerte dette en vilje til å tenke nytt for å løse utfordringer i tjenestene.

Nå er utdanningen av radiografer i Norge i en omleggingsfase og Radiografforbundet følger spent med i de tilpasningene utdanningene nå gjør etter regjeringens Rethos-arbeid. Utviklingen har vært formidabel, vi har gått fra mørkerom til PET-MR på 25 år – fra skyggebilder til molekylær bildediagnostikk og behandling.

Og ja, fra våtfilm til kunstig intelligens på 50 år – som var headingen på seminaret ved OsloMet, som markerte de 50 første år med radiografutdanning i Norge. Som headingen mer enn antyder, utviklingen har ikke stoppet opp. Radiografer, stråleterterapeuter, ultralydradiografer, beskrivende radiografer vil alle ta del i en ny digitaliseringsbølge i de felt vi arbeider innen. En utvikling som stiller stadig nye krav til oss som yrkesgruppe – en yrkesgruppe som også i fremtiden bør være bindeleddet mellom pasientene og de ulike modalitene og teknikkene innen våre ulike felt. 

Jeg vil avslutte med følgende sitat fra radiograf og professor Solveig Hofvinds innlegg under markeringen av jubileet: «Vil du være med – så heng på!»

Til toppen