FORBUNDSLEDEREN
Graviditetens pris
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 1 2026
I Norge har vi gode velferdsordninger, og rammene rundt å bli mor og stifte familie er blant de beste i verden, kanskje de beste. Allikevel er fødselsraten nå på svake 1,4. Enkel matematikk tilsier da at på sikt vil befolkningen krympe, og eldes. For å opprettholde befolkningen må fødselsraten ligge på 2,1.
Færre unge og mange flere eldre er en utvikling som på sikt vil kunne sette alle våre velferdsgoder i spill, inkludert ordningene knyttet til graviditet og fødsel.
Gravide er spesielt beskyttet av strålevernforskrifte, og gravide som arbeider med ioniserende stråling må varsle arbeidsgiver så snart graviditeten er kjent. Arbeidsgiver må deretter sørge for at den samlede dosen til fosteret ikke overstiger 1 mSv under resten av svangerskapet. Dette innebærer vanligvis å omplassere den gravide til andre arbeidsoppgaver som gir mindre sannsynlighet for strålebelastning til fosteret.
Relativt mange radiografer, kvinner som menn, er ansatt i ulike vakt- og beredskapsordninger ved sykehusene. Dette kan være ordninger i alt fra hjemmevakt innen generell bildediagnostikk til de mest avanserte prosedyrer på angio- og intervensjonsfeltet. For intervensjonsfeltet er det forventet økt aktivitet i tråd med nye muligheter for akutt behandling av slag. I tillegg tar intervensjon over en del behandlinger som før krevde åpen kirurgi. Felles for de fleste beredskapsordningene er at det må påregnes en forutsigbar mengde utrykninger og dermed overtidstimer på kveld og natt.
Bestemmelsen sier at en gravid arbeidstager med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i helseforetaket, skal beholde full lønn.
Tariffavtalens A1 i Spekter regulerer sosiale bestemmelser, som lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon m.v. Bestemmelsen sier at en gravid arbeidstager med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i helseforetaket, skal beholde full lønn.
Gravide kvinner ansatt i beredskapsordning der kompensasjon for påregnet overtid gis som et fastlønnselement, vil få fastlønnselementet med i beregningen av foreldrepenger når de tas ut av vaktordningen. Gravide kvinner som ikke har forventet og påregnet overtid som et fastlønnselement, vil få foreldrepengegrunnlaget tilsvarende redusert.
Ved norske sykehus kjenner vi til flere ordninger og avtaler som blant annet regulerer forventet utrykningsfrekvens som et fastlønnselement per måned. Fastlønnselementet inngår da i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger mv. – den gravide vil ikke tape lønnsmessig i en slik ordning, selv om hun tas ut av beredskap.
De fleste bakvaktsordninger har imidlertid ikke en slik regulering av påregnelig overtid, les: overtid som har et fast og forutsigbart preg. Overtiden er utvilsomt en konsekvens av ordningene den enkelte er ansatt i og bør inngå i beregningene som full lønn.
Praktiseringen har et helt klart kvinneperspektiv/ likestillingsperspektiv knyttet til graviditet og tap av lønn i forbindelse med graviditet.
Uansett er det slik i de fleste tilfeller at kvinner som tas ut av beredskapsordninger som følge av risiko knyttet til graviditet, stilles lønnsmessig annerledes på grunn av sin graviditet.
Praktiseringen har et helt klart kvinneperspektiv/likestillingsperspektiv knyttet til graviditet og tap av lønn i forbindelse med graviditet.
Vi ser at yngre generasjoner i større grad er opptatt av helheten rundt inntekt og total belastning i krevende yrker med tung vaktbelastning. Mange vil naturlig spørre seg what’s in it for me når de velger yrke. I et slikt perspektiv er belastende vaktordninger med hyppige utrykninger – der kvinner i tillegg kan tape betydelig lønn ved graviditet – lite attraktivt sett fra et rekrutteringsståsted.
Det er heller ikke en vinneroppskrift dersom vi ønsker at norske kvinner ansatt i helsesektoren, i tøffe vaktordninger, i fremtiden også skal kunne føde barn.
bent.r.mikalsen@radiograf.no
