Mellom menneske og maskin
Forbundslederen
(Foto: Trond Bergesen)

Mellom menneske og maskin


Radiografene erfarer en betydelig økning både i antallet pasienter og økt undersøkelsesfrekvens per pasient som følge av ordningen med pakkeforløp.

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 3 2020
Norsk Radiografforbund ga i 2019 forskningsstiftelsen Fafo i oppdrag å se på arbeidsintensitet og arbeidspress blant radiografer. Rapporten fra Fafo med den betegnende tittelen «Mellom menneske og maskin» ble overlevert oss ved inngangen til koronakrisen. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant våre medlemmer samt dybdeintervju med radiografer på enkeltavdelinger i helseforetak samt ved ett privatinstitutt.

Bakgrunnen for initiativet var et ønske om å se nærmere på hvorvidt økt automatisering, krav til at maskinparken skal utnyttes i best mulig grad, kortere tidsfrister for utredning og kontroll i de ulike pakkeforløpene samt en utvikling mot og generelt økende behov for bildediagnostikk bidrar til at radiografene i større grad enn tidligere opplever høy arbeidsintensitet og et høyt tidspress. Hva er endringene over tid?

Det er viktig å merke seg at det som beskrives i rapporten, er situasjonen før koronapandemien mer eller mindre stengte Norge ned.

Radiografene erfarer en betydelig økning både i antallet pasienter og økt undersøkelsesfrekvens per pasient som følge av ordningen med pakkeforløp. Åtte av ti svarer at dette har bidratt til å gjøre arbeidshverdagen mer hektisk. Nær seks av ti mener at nye pasientgrupper har gjort at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre pålagte oppgaver innen tidsfristene.

56 prosent av radiografene forteller at de jobber overtid minst en gang hver måned, og mer enn en tredel mener at avdelingene i liten grad har tilstrekkelig bemanning.

Sett opp mot resultatene i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse (LKU 2016) fremkommer det at radiografene opplever mindre grad av autonomi og kan i mindre grad enn andre bestemme eget arbeidstempo, de må oftere arbeide i et høyt tempo og opplever ofte at de har for mye å gjøre sammenlignet med befolkningen for øvrig.

67 prosent av radiografene svarer at de i liten grad kan bestemme eget arbeidstempo. Blant arbeidstakere generelt er det kun 17 prosent som svarer dette, ifølge levekårsundersøkelsen.

Og videre: Blant radiografene svarer 48 prosent at det meget ofte eller alltid er nødvendig å jobbe i et høyt tempo. Blant arbeidstakerne generelt er det til sammenligning 22 prosent som svarer dette.

Stemmer funnene med de antagelsene vi hadde, og den virkeligheten vi ser? Vi har sett at flere helseforetak har utfordringer med å oppnå målene i de ulike pakkeforløpene, tilgjengelig statistikk viser dette, og vi ser det ikke som usannsynlig at en stor del av dette skyldes kapasitet innen bildediagnostikk – slik det også tidligere er beskrevet, blant annet i Dagens Medisin.
På vei ut av et koronastengt Norge, der radiografene har stått i front mot pandemien, må sykehusene igjen åpne opp for elektive pasienter.

Nå så vidt inn i etterspillet av koronakrisen pekes det på at sykehusene er bygd for små – at kapasitet i store deler av sykehusene var utnyttet, og at vi gikk inn i pandemien med mer enn 200 000 «avtalebrudd» i spesialisthelsetjenesten. Gjennom og etter krisen er én ting sikkert, dette tallet har ikke avtatt og etterspørselen etter bildediagnostikk er nå igjen økende for å ta igjen etterslepet. Vi ser nå et økt påtrykk mot overtidsavtaler for å ta unna alle pasientene som har ventet.

Med den ferske Fafo-rapporten i mente er det grunn til å spørre seg om overtidsbruk og dugnadsarbeid er en holdbar metodikk i lengden.
Selv om dugnadsarbeid i form av overtidsbruk nå i og i etterkant av koronapandemien kan løse akutte topper og noe av etterslepsproblematikken, er det neppe egnet til å løse et hovedproblem med for lav grunnbemanning innen bildediagnostikk. En for lav grunnbemanning vil på kort og lang sikt gjøre det vanskeligere å få ned et tradisjonelt høyt sykefravær i sykehusene. Selv om det er variasjon mellom sykehusene, vil det som beskrives i rapporten fort bli en utfordring innen helse, miljø – og sikkerhet.

Det behøves en erkjennelse av at uten tilstrekkelig kapasitet innen dette feltet vil det være vanskelig å oppnå de ulike målene i pasientens helsevesen.
bent.r.mikalsen@radiograf.no

Til toppen