Faksimile fra Hold Pusten nummer 4 2019.
Faksimile fra Hold Pusten nummer 4 2019.

Meningen med «Mening med master»

I 2016 startet Radforum et forskningsprosjekt som ble kalt «Mening med master». Prosjektgruppen besto av medlemmer fra klinikk og fra universitet. I dette prosjektet ønsket vi å intervjue radiografer som har tatt mastergrad med radiografifaglig relevans, og som har fortsatt å arbeide i klinikken. Vi undret oss over om økt kompetanse fører til endring i den kliniske arbeidshverdagen, hva motivasjonen er for å ta mastergrad, samt hva som må til for at radiografer satser på en slik kompetanseheving. Nå, nesten fire år senere, er vi like (lite) kloke.

Personvern til besvær?

Det viste seg at det skulle bli svært vanskelig å rekruttere informanter til prosjektet. Dette tror vi delvis skyldes de strenge personvernreglene, noe som førte til at vi ikke fikk kontakte potensielle deltakere direkte. Først forsøkte vi å gå via ledere i klinikken. Det var utfordrende å finne frem til riktig ledernivå i jungelen av organisatoriske modeller ved ulike helseforetak, og det tok tid å få svar fra ledere i en hektisk hverdag. Vi er usikre på hvor effektiv denne strategien var på å nå frem til aktuelle informanter.
Deretter forsøkte vi å gå via lærere ved utdanningsinstitusjonene. Vi ble møtt av positive studieveiledere, men det virket ikke som utdanningsinstitusjonene har fungerende nettverk (såkalt alumni-miljøer) for radiografer med mastergrad. Dette gjorde at vi ikke visste om kontaktinformasjonen til aktuelle radiografer var riktig. Vi er derfor usikre på hvor godt vi nådde ut til aktuelle informanter med denne strategien.

Til slutt satset vi på digitale informasjonskanaler som nyhetsbrev fra Radiografforbundet (NRF) og Facebook, og Hold Pusten på nett og papir for å spore opp aktuelle kandidater. Det er vanskelig å si hvem vi har nådd i dette siste steget. Resultatet er i alle fall at vi ikke har lyktes med å oppnå kontakt med tilstrekkelig antall informanter til å gjennomføre prosjektet.

System og kultur

Så hvorfor er vi så opptatt av å prate med radiografer i klinikken som har tatt mastergrad? I Norge later det ikke til å være system for hvordan man skal tilrettelegge for at radiografer skal ta mastergrad. Denne påstanden understøttes av Fafo-rapporten «Mellom menneske og maskin - arbeidsintensitet og arbeidspress blant radiografer» (utarbeidet på oppdrag fra NRF), hvor manglende prioritering fra ledelsen oppgis å være hovedgrunn til at radiografene ikke deltar på kurs eller tar etter- og videreutdanninger.

Det virker heller ikke som det er et system for hvordan kompetanse kan og bør utnyttes. Det er altså ingen kultur for at radiografer tar mastergrad og at kompetanse systematisk benyttes i kliniske stillinger. Det er derfor svært interessant å undersøke hva som skjer med dem som faktisk velger å ta mastergrad, men som likevel forblir i klinisk virksomhet.

I enkelte land som England og Irland er det tilnærmet umulig å få en fagradiografstilling uten å ha mastergrad. I Norge har vi inntrykk av at man nærmest må kjempe for å få lov til å studere. Selv om man ønsker å gjennomføre arbeidet, risikerer man å bli stanset av hensyn til økonomi og drift. Dersom arbeidet gjennomføres på fritiden og man bekoster alt selv, for eksempel bruker feriedager til å ta eksamen og lignende, er det derimot en annen sak. Men er dette en rimelig og holdbar situasjon for en profesjon som er forpliktet til å arbeide kunnskapsbasert?

For oss fremstår dette som et klart paradoks. Helsetjenesten og prosedyreutvikling skal utformes i tråd med oppdatert kunnskap. For å oppnå dette må man ha evnen til å tilegne seg denne kunnskapen. Det innebærer eksempelvis evne til å oppsøke litteratur, samt kritisk vurdere og implementere teori i praksis. Dette er ferdigheter det må øves på, på lik linje med å ta røntgenbilder, legge venflon eller informere pasienter. Et mastergradsstudium bidrar til nettopp en systematisk øvelse i slike ferdigheter, ferdigheter som radiografen tar med seg inn i sin kliniske yrkesutøvelse. Burde man ikke tilrettelegge for at radiografer som ønsker å bidra til fag- og tjenesteutvikling, kan oppdatere sin kunnskap, trene sine ferdigheter og bli virkelige gode på dette?

Det bør bygges opp en kultur hvor fagutvikling anerkjennes på lik linje med «produksjon» da dette bør være grunnlaget for vår utøvelse av kliniske tjenester. Og alle bør huske på at ingen ting er dyrere eller innebærer mer sløseri enn at tilegnet kunnskap ikke blir utnyttet! Mulighetene for at radiografer kan ta gode og faglig relevante mastergrader i Norge, er absolutt til stede. Ledere må sørge for at kompetanse og resurser blir utnyttet.

Behov for kartlegging

Mange radiografer med mastergrad i Norge er ansatt på universiteter og høyskoler, men hvor mange som jobber i klinikken, er ukjent. I jakten på deltakere til studien var tilbakemeldingen fra ledere ved Oslo universitetssykehus at det fantes tolv aktuelle kandidater som arbeider i klinikken. I tillegg kom vi i kontakt med to radiografer fra andre regioner i Norge. Kun to radiografer meldte sin interesse for prosjektet. Vi anbefaler at det opprettes et nasjonalt register hvor radiografifaglig kompetanse kartlegges.

Meningen

Etter fire år kan vi se tilbake på mange fruktbare diskusjoner, men forskningsspørsmålene som vi startet med, er fremdeles ubesvarte. Det er selvsagt synd, men vi går ikke tomhendt hjem. Vi har lært at det vil være formålstjenlig å kartlegge radiografifaglig kompetanse i Norge. Ikke bare grunnet studier, men for å tilrettelegge for nettverksbygging og erfaringsutvikling. Det ser også ut til å være få radiografer med mastergrad i klinisk virksomhet. Det er beklagelig da det tross alt er i klinikken kjernevirksomheten til radiografer foregår, og det er derfor her den faglige utviklingen bør stå sterkt.

Vi er optimistiske for fremtiden. Prosjektet er derfor ikke helt lukket. Vi håper og tror på et felles løft hvor fag- og tjenesteutvikling blant radiografer blir en like naturlig del ved radiologiske avdelinger som det å stå i førstelinjen. Akkurat nå håper vi mest på at radiografer med mastergrad ønsker å bli med i prosjektet og kontakter oss for å bli med på intervju, som kan foretas på nettbaserte plattformer som Skype eller Zoom.

Vi håper at våre påstander blir motbevist. Det er tross alt en mening med master – også i klinikken!

Vil du bidra?

Er du radiograf eller stråleterapeut med master og vil la deg intervjue av Radforum i forbindese med «Mening med master-prosjektet, så send en mail til radforum@radiograf.no.

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet som brenner for faget, fagutvikling og innovasjon. Forumet arrangerer blant annet kurs og har egne forskningsprosjekter.



Til toppen