Administrerende direktør Nils Kvernmo (t.v.) takker Trond Mohn for den generøse gaven 21. mars i år. Da ble en PET MR forært St. Olavs Hospital. Foto: St. Olavs Hospital

Hva mener du om sykehusgavene?

– En PET-scanner, vær så god! Hvor uproblematiske er de private gavene til norske sykehus? Artikkelen står på trykk i Hold Pusten nr. 5, og du kan lese den her. Bruk gjerne kommentarfeltet nederst i artikkelen for å si din mening.

«Dette er et enormt løft for sykehuset og for kreftpasientene som nå slipper å stå i kø for å få nødvendige undersøkelser», sa administrerende direktør Tor Ingebrigtsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til iTromsø da finansmann Trond Mohn donerte en PET-scanner til UNN i februar.

Inntil da hadde sykehuset tilbudt petscanundersøkelser via en buss som kom dit med jevne mellomrom.

- Du sier «nødvendige undersøkelser», bør det avhenge av en privat velgjører?

- Det offentlige har ansvar for å sikre at sykehusene har det nødvendige utstyret, og vi får penger til dette gjennom den nasjonale og de regionale inntektsmodellene. Men vi har et etterslep fra år med underskudd, og vi blir dermed sittende igjen med for lite investeringsmidler. Gavene fra Trond Mohn har derfor vært svært kjærkomne, sier Tor Ingebrigtsen.

- Kan du se for deg en høyere grad av privat sponsing av sykehusene?

- Det ser jeg gjerne. I utlandet er det vanlig med betydelige donasjoner til sykehusene fra næringslivet. Vi forutsetter selvfølgelig at gavene understøtter våre strategier og prioriteringer, og takker høflig nei hvis det ikke er tilfellet, sier Ingebrigtsen.

Sykehuset bestemmer

Flere kjente pengesterke nordmenn, som for eksempel Stein Erik «Rimi»-Hagen, skipsreder John Fredriksen og hotellkongen Arthur Buchardt, har gitt kostbare gaver til helsevesenet.

Rør- og pumpesystem-milliardæren Trond Mohn opererer som hele landets rike onkel. Han har gitt milliongaver til idrettslag, forskning og helsevesen, dette omfatter blant annet PET-maskiner til flere av landets store sykehus.

Naturlig nok har det dryppet litt ekstra på hjembyen Bergen og Haukeland universitetssykehus, som både har mottatt en hjerte-CT og en 3 Tesla MR-maskin fra Mohn.

– Dette er bare gode tilskudd for oss, og det påvirker ingenting annet. Gavene fra Mohn er alltid uproblematiske, fordi det er sykehusets prioriteringer som styrer hva pengene skal gå til, sier sykehusdirektør Stener Kvinnsland.

- Betyr det at dere opplever at andre givere legger føringer for gavene?

- Det har ikke vært noe problem hos oss, sier haukelanddirektøren, som leder et av sykehusene som mottar mest fra private her i landet. Han legger til:

- Vi må ta varmt imot den genuint gode vilje til å bidra med noe ekstra for samfunnet. Men samtidig hjelpe hverandre slik at det foregår på en måte som er underlagt offentlige lover og spilleregler.

Prøvde å påvirke med gave

Alle dem Hold Pusten har snakket med, er enige om at gaver må gis uten føringer som strider imot sykehusets planer.

Men ikke sjelden settes det betingelser, og hvor langt er man da villig til å strekke seg?

Det kan være ganske langt, viste det seg da eiendomsinvestor Ole Ottersland fra Arendal nylig ville gi en såkalt Da Vinci-robot, som blant annet brukes til operasjon av prostatakreft, til Sørlandet sykehus.
Prislapp: 25 millioner kroner. Betingelse: Maskinen skulle stå i Arendal, og Sørlandet sykehus måtte legge kreftkirurgisenteret til Arendal og ikke til Kristiansand, som ledelsen egentlig hadde vedtatt.

Slik forsøkte den velstående arendalitten å gripe rett inn i en lang konflikt som lenge har pågått mellom de to sykehusene.

Sykehusledelsen var tydelige på at de ikke kunne motta gaven dersom det betydde at de måtte endre sine vedtak. Men etter hvert kom de på glid.

De vurderte å etterkomme kravet om at maskinen skulle stå i Arendal, men uten at kreftfagenheten skulle flytte dit. Det var imidlertid ikke nok for Ottersland, som trakk gaven før sykehuset rakk å vedta kompromissforslaget.

- Dere var villige til å strekke dere ganske langt, og endre vedtatte beslutninger på grunn av en gave fra en privatperson?

- Vi ønsket å se om vi kunne finne en løsning. Dette dreide seg tross alt om en betydelig gave, 25 millioner kroner til en maskin som helt klart ville komme mange pasienter til gode, sier fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus.

Han forteller at de i løpet av prosessen klarte å samle de to lenge stridende fagmiljøene i Arendal og Kristiansand om kompromissforslaget.

- Men Ottersland forsøkte å påvirke direkte en beslutning i en betent sak?

- Det kan du si, vi prøvde å imøtekomme giver uten å gjøre om totalt på sykehusets vedtak.

- Men så trakk han tilbudet. Er dere skuffet?

- Ja, vi hadde håpet å få til en løsning.

- Kunne dere ha håndtert saken annerledes?

- Jeg synes vi har håndtert den bra. Sykehusdirektøren har gjort et forbilledlig ledergrep ved at han klarte å samle fagmiljøene om en modell som kunne fjernet en kronisk verkebyll og ført til at vi kunne landet på noe som ville kommet pasientene til gode, sier Engstrand.

Med mindre Ottersland ombestemmer seg, ender det nå med at sykehuset selv samler inn penger til en Da Vinci-robot. Og den skal stå i Kristiansand.

Ole Ottersland ønsker ikke å kommentere saken overfor Hold Pusten.

Sanitetsforening med innflytelse

Også ved St. Olavs Hospital i Trondheim har de fått tilbud om en Da Vinci-robot - med føringer.

Her er det Orkdal sanitetsforening som har samlet inn pengene, og de krever at maskinen skal stå på Orkdal Sjukehus, som er underlagt St. Olavs Hospital.

Til tross for at sykehusets ledelse ikke har hatt noen planer om å tilby den type kirurgi i Orkdal, kommer de til å ta imot gaven.

- Blir ikke det en type styring en lokal sanitetsforening ikke har noe med?

- Vi har én slik robot, i Trondheim, og vi hadde ikke kjøpt en til hvis vi ikke hadde fått dette tilbudet. Men når vi får en, så er det ikke veldig problematisk at den står i Orkdal, det passer egentlig ganske bra, sier sykehusdirektør Nils Kvernmo.

Også styreleder Marthe Styve Holthe i Helse Midt-Norge er glad for private gaver.

- Vi må skille mellom gaver og sponsing. Det siste innebærer at den som gir, forventer en motytelse i form av reklame. Den bindingen er problematisk. Mens gaver uten føringer, som for eksempel en PET MR-maskin vi mottok fra Trond Mohn tidligere i år, er uproblematiske.

- Men de som gir, gir vel for å oppnå noe selv, de får jo en reklameeffekt?

- De gir for å vise at de støtter forskning og utvikling, det kan man mene hva man vil om. Men så lenge det er tydelig at det dreier seg om en gave og ikke sponsing, er det ikke noe problem.

- Kan slike gaver skape bindinger og forventninger om særbehandling på små steder, der alle kjenner alle?

- Jeg har ikke opplevd at dette er uheldig. Vi må stole på at helsepersonellet er såpass profesjonelle at de ikke gir noen særbehandling, sier Holthe.

Ikke udelt positiv

Audun Lysbakken, SV-leder og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, er hakket mer reservert.

- Det virker som det er mest menn over en viss alder som gir store pengegaver til sykehusene. Kan det føre til at det blir en skjevhet ved at det rustes opp mer innenfor områder som prostata- og hjertebehandling enn innenfor områder som for eksempel rus og psykiatri?

- Dersom vi får et stort innslag av private investeringer på helsefeltet i Norge, kan det bidra til at ressursbruken vris vekk fra de innsatsområdene vi ønsker å bruke ressurser på. Det kan føre til at helseområder med lite privat investeringsvilje nedprioriteres til fordel for andre områder, uten at det er noen politisk eller faglig begrunnelse for det, sier Lysbakken.

Han mener det er flott at folk som Mohn donerer PET-scannere og annet utstyr til sykehus uten føringer og så lenge regler og lover overholdes.

- Men det er viktig at sykehusene ikke blir avhengige av private gaver. Hvis helseforetakene ikke klarer å ta ansvar for at det gjøres nødvendige investeringer, er ikke løsningen å bruke privat kapital til investering, men å bedre de offentlige rammene, sier SV-lederen.

– Fallitterklæring

Mads Gilbert, klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk på UNN og Rødt-politiker, mener privat sponsing av helsevesenet er svært uheldig.

- Omseggripende sponsing av sykehusene er en måte å delprivatisere det offentlige helsevesenet på, og det har en alvorlig prinsipiell side som vi er nødt til å diskutere.

Han mener det er en fallitterklæring mot velferdssystemet å overlate finansieringen av helsevesenet til pengesterke.

- Helsevesenet er en multimilliardindustri, som samfunnet og politikerne skal ha kontroll på, ikke private sponsorer. For det er ikke bare snille gaver, sier han.

Gilbert trekker paralleller til diskusjonen som har vært rundt tette bånd mellom leger og legemiddelindustrien:

- På det området er det innført et regelverk, nettopp fordi forskning har vist at, ja, there is no free lunch!

- Men kan du forstå at det er kjærkomment for en sykehusdirektør med trang økonomi når det kommer et tilbud om dyrt og nødvendig utstyr, uten føringer?

- Jeg kan forstå at det er fristende å bruke næringslivets midler til livsviktig utstyr. Men det er regjeringens oppgave å sørge for at sykehusene har tilstrekkelig budsjett. Norske sykehus skal være fullfinansiert gjennom det offentlige og ikke avhengig av rike onkler, sier Gilbert.

Øvrige kilder: nrk.no, dn.no


Brudd på anbudsreglene?

PET CT- og MR-scannerne Trond Mohn har donert til sykehus rundt omkring, er alle levert av Siemens, det liker konkurrentene dårlig. Så dårlig at en av dem har engasjert advokat, skriver Dagbladet.

Konkurrenten mener det kan være brudd på loven om offentlige anskaffelser.

Sykehusdirektør Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital bekrefter at de har mottatt et brev fra et advokatfirma på vegne av en ikke navngitt Siemens-konkurrent. De ber sykehuset svare på hvordan de vurderer PET MR-gaven fra Mohn med tanke på anbudsreglene, og varsler at det kan være aktuelt å bringe spørsmålet inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

– Våre jurister ser på saken, og vi vurderer nå hva vi skal svare innen 1. juni, sier Kvernmo.

Han sier det ikke er noen uenighet rundt hvorvidt det er lov å motta private gaver. Men konkurrenten reagerer på at de ikke er kjent med at det har vært noen anbudsrunde før maskinen var på plass.

– De stiller dessuten spørsmål om hvorvidt det at man automatisk binder seg opp i vedlikeholdavtaler med samme leverandør over lang tid, kan være brudd på anbudsreglene, sier Kvernmo.

Rødt-politiker og UNN-lege Mads Gilbert synes spørsmålene fra konkurrenten er relevante:

– Når man mottar slike gaver, ser man tvers gjennom regelverk og lover som skal sikre politisk kontroll, og jeg har full forståelse for de konkurrentene som kritiserer denne praksisen, sier han.

Det har ikke lyktes Hold Pusten å få noen kommentar fra Trond Mohn selv, men ifølge Dagbladet reagerer han med overraskelse på brevet:

– Er de vel bevarte disse juristene? Jeg synes de burde skamme seg, sier han til avisen.
Til toppen