På tide med nye referanseverdier?

Feilmargin ved komprimert brysttykkelse

(Foto: Istock)

På tide med nye referanseverdier?

Feilmarginer i målinger av komprimert brysttykkelse kan påvirke automatiske målinger av brysttetthet, mener forskere.

– Vi ville undersøke om og i hvilken grad feilmargin i komprimert brysttykkelse kan påvirke målinger av mammografisk tetthet, forteller studiens hovedforfatter Gunvor Gipling Wåde, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun ønsket også å se på om dagens aksepterte feilmargin i komprimert brysttykkelse er tilstrekkelig for å beregne mammografisk tetthet, som sier noe om forholdet mellom kjertelvev og fettvev i brystet. Mammografisk tetthet varierer mellom kvinner, og høy tetthet er assosiert med økt risiko for brystkreft. Det diskuteres hvorvidt kvinner med høy mammografisk tetthet bør screenes oftere eller tilbys andre undersøkelser utover mammografi, som MR og ultralyd, og om kvinner med fettrike bryst kanskje kan screenes mer sjelden.

Faktisk brysttetthet

– Tidligere studier for kompresjonsplater har rapportert at nøyaktigheten er rundt 15 prosent for stive kompresjonsplater og rundt 25 prosent for fleksible plater, informerer Wåde.

Dette får konsekvenser for automatiske målinger av brysttetthet da man ved slike benytter komprimert brysttykkelse i beregningene.

– I vår studie fant vi at feilmarginer i komprimert brysttykkelse kan påvirke målinger av mammografisk tetthet, selv innenfor den aksepterte feilmarginen på 5 millimeter, sier Wåde.

Hun stiller derfor spørsmål ved om feilmarginen som i dag anses som akseptabel, er tilstrekkelig dersom målingen av mammografisk tetthet skal brukes til å stratifisere eller individualisere screeningtilbudet.

– Helautomatiske målinger er forventet å være mer nøyaktige enn de tradisjonelle metodene hvor radiologene kan variere i estimert brysttetthet seg imellom og imellom seg selv, fortsetter Wåde.

For at de automatiske målingene skal være sikrere, understreker hun hvor viktig det er at det er brystets faktiske mammografiske tetthet som måles, og at denne ikke påvirkes av andre faktorer som radiografenes utførelse av undersøkelsen eller tekniske parametre. Blant de tekniske faktorene nevner hun leverandør, kompresjonsplater, komprimert brysttykkelse og eksponeringsparametre som kV, mAs, anodemateriale og filter.

Når det gjelder hennes egen studie, presiserer hun at den besto av 52 mammogrammer hvor de kun simulerte endringer i brysttykkelse mens alle andre parametre ble holdt konstante.

– Det kan derfor hende at man ville fått et annet resultat i praksis, sier hun, og legger til:

– Vi trenger derfor flere studier for å få grunnlag til å diskutere om det er behov for nye referanseverdier.

Tekniske forbedringer nødvendig

Hvis brysttetthet skal være en indikator for videre oppfølging av kvinner, er målemetodenes nøyaktighet essensiell.

Til Dagens Medisin uttaler ledere for Mammografiprogrammet Solveig Hofvind, som også var veileder for Wådes studie:

– En feil kan føre til at de tilbys screening sjeldnere eller oftere enn det egentlig er grunnlag for.

– Resultatene både fra min studie og andre indikerer at vi trenger tekniske forbedringer før man kan innføre stratifisert screening på bakgrunn av kvinnenes mammografiske tetthet, sier Wåde.

Hun presiserer at det i dag ikke finnes standardiserte retningslinjer for hvordan man skal gå frem når kvinner har høy mammografisk tetthet.

Hold Pusten har også vært i kontakt med direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin.

– Dette er omdiskutert, og må utredes videre i Norge, svarer hun på vårt spørsmål om det bør tilbys andre undersøkelser i tillegg til mammografi.

Ursin henviser videre til en artikkel hun selv nylig har publisert i Best Practice (bestprac.no). Her skriver hun:

«Det pågår ulike prosjekter i det norske Mammografiprogrammet for å få en oversikt over fordelingen av mammografisk tetthet. Det som er helt klart, er at det verken er tilstrekkelig utstyr eller kapasitet i Norge til å tilby ultralyd eller MR av alle kvinner med høy tetthet».

Både Ursin og Wåde spesifiserer at brysttettheten varierer gjennom livet. Den faller som regel med alderen, og ifølge Ursin er fallet størst i forbindelse med overgangsalderen.

Det som er vel dokumentert, er sammenhengen mellom brysttetthet og brystkreft.

«En rekke studier har vist at mammografisk tetthet er korrelert med flere risikofaktorer for brystkreft», skriver Ursin.
post@holdpusten.no

Til toppen