Her er ambassadørene samlet I Oslo, før ferden gikk videre til Nederland.
Kommentar
Her er ambassadørene samlet I Oslo, før ferden gikk videre til Nederland. (Foto: Gunhild Mangerud/Kreftregisteret)

Radiografer med mammospesialisering

 Norsk radiografforbund (NRF) har som målsetting å opprette spesialiseringsgodkjenning innen ulike fagområder. Det offentlige screeningprogrammet for brystkreft, Mammografiprogrammet, og NRF har samarbeidet om å etablere den første spesialiseringen innen radiografi, i mammografi.

Som et konkret tiltak i oppstartsfasen av spesialiseringen arrangerte Mammografiseksjonen på Kreftregisteret et «ambassadørkurs» i slutten av august. Kurset ble støttet av NRF og er et engangstiltak. Deltakere på kurset kan søke om spesialistgodkjenning i mammografi når de generelle og spesielle kravene for å oppnå godkjenningen er oppfylt. Kurset fant dels sted i Oslo og dels i Nijmegen i Nederland. Arbeidet vil danne grunnlag og gi viktig erfaring for de spesialiseringsområdene som vil komme i fremtiden.

Mange mammografiradiografer

I 2016 ble det utført om lag 350 000 mammografiundersøkelser i Norge, hvorav om lag 250 000 ble utført som en del av Mammografiprogrammet. I dag arbeider anslagsvis 150-200 radiografer med mammografi i Norge, i deltid eller i full stilling. Mer enn 250 radiografer er registrert som bildetakere i Mammografiprogrammet siden oppstart i 1996.

Mammografiprogrammets målgruppe er kvinner i alderen 50–69 år. Mammografiscreening har vært gjenstand for diskusjoner knyttet til fordeler og ulemper gjennom en årrekke, men det synes nå å være bred enighet om at fordelene er mer tungtveiende enn ulempene, for nevnte aldersgruppe. Det synes også å være en internasjonal enighet om at det er tilstrekkelig evidens for at organisert mammografiscreening også reduserer dødeligheten av brystkreft blant kvinner 70–74 år og 45–49 år, mens effekten er noe mer usikker for kvinner under 45 år. Dersom kvinner i alderen 45–74 år i fremtiden omfattes av det organiserte screeningprogrammet, vil om lag 75 prosent av alle kvinner som får diagnostisert brystkreft, ha mulighet til at denne oppdages på screening, i et tidlig stadium. Dette vil kunne redde mange kvinner fra å dø av sykdommen dersom radiografene gjør en god jobb.

En utvidelse av Mammografiprogrammet vil bety at det trengs flere mammografiradiografer. Hele 97-98 prosent av alle kvinnene som møter til mammografiscreening møter kun radiografene. Deres adferd, kunnskap og kompetanse er derfor avgjørende for et velfungerende program.

Krav til kunnskap og kompetanse

Bruk av mammografi satte strengere krav til radiografifaglig kompetanse enn det som var vanlig for andre typer røntgenundersøkelser på 1970-tallet, da mammografi ble innført i Norge. De nye utfordringene, spesielt knyttet til teknisk kvalitetskontroll, ble ivaretatt av radiografer, radiologer og fysikere. Prosedyrer og rapporteringssystemer ble etablert og bidro til å identifisere tilsvarende behov og påfølgende tiltak også for andre modaliteter.

Ved oppstart av Mammografiprogrammet fikk modaliteten et radiografifaglig oppsving hvor søkelyset ble rettet mot standardisering av billedtaking og kvalitetskontroll – flere radiografer hospiterte ved andre sykehus både innenlands og utenlands, etter- og videreutdanning i mammografi ble henholdsvis videreutviklet og opprettet, kvalitetsmanual for det radiografifaglige arbeidet i screening ble utarbeidet, nye prosedyrer etablert, og radiografene ble inkludert som en naturlig del av det tverrfaglige teamet som arbeidet med brystdiagnostikk. Brystdiagnostiske sentre ble opprettet som en del av Mammografiprogrammet.

Revitalisering av radiografifaget i mammografi

De siste årenes krav til økt produktivitet synes å ha ført til en nedprioritering av den faglige utviklingen av radiografien i mammografi. Mange av radiografene som var med i oppstartsfasen av programmet, er godt voksne og har dermed lært opp nye generasjoner mammaradiografer, som igjen har lært opp nye. I den siste tiden har det vært lite eller ingen hospitering hverken nasjonalt eller internasjonalt. Senterspesifikke prosedyrer er blitt overført, ofte uten at de har vært gjenstand for diskusjon og fornyelse.

Radiografspesialister i mammografi

Spesialistgodkjenningen i mammografi har som målsetting å etablere og vedlikeholde en stab av engasjerte og faglig dyktige mammaradiografer i Norge, som kan bidra med kunnskap og kompetanse innen både screening og klinisk i mammografi, også internasjonalt. Mammografispesialistene skal være faglige ressurspersoner ved det brystdiagnostiske sentret de er ansatt, tilhørende screeningenheter, Kreftregisteret, høgskolene, og andre institusjoner og enheter. Det vil være naturlig at mammografispesialistene på sikt vil være radiografifaglige kontaktpersoner for forskning, kvalitetssikring- og kvalitetsforbedringsprosjekter initiert fra Mammografiprogrammet og andre institusjoner. De første godkjenningene av mammografispesialister er forespeilet i løpet av desember 2018. Godkjenningen vil vurderes ut fra gitte krav som er fastsatt av Mammografiprogrammet og Spesialistrådet i NRF.

Ambassadøruken

Ambassadørkurset var ment som et «kick off» til spesialiseringen. Målet med kurset var å gi kunnskap og inspirasjon for faglig utvikling og diskusjon, prosjektarbeid og samarbeid på tvers av sykehus og fylkesgrenser, samt å inspirere og støtte de radiografene som ønsker å søke om en spesialiseringstittel.

Ambassadørkurset inneholdt forelesninger knyttet til screening generelt og screening spesielt for brystkreft, epidemiologi og risikofaktorer, radiologi, patologi, bildekvalitet, teknisk kvalitetskontroll, kommunikasjon om brystkreft og screening med kvinnene, populasjonen, helsepersonell og media, med mer. Det ble også avholdt workshops. I Nederland fikk deltagerne blant annet praktiske øvelser i posisjonering, bildekvalitet og teknisk kvalitetskontroll.

Utvelgelse til ambassadørkurset ble gjort på bakgrunn av interesse og engasjement, praktisk og akademisk bakgrunn. Det er avgjort lokalt hvem som deltar. Ambassadørene ble etter at kurset var avsluttet, delt inn i grupper basert på regionen de er ansatt i. Det skal gjennomføres regelmessige møter for å utvikle kunnskap og ferdigheter, planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter i regionene. En radiograf fra hver av de regionale gruppene vil representere regionen i en nasjonal faggruppe for mammaradiografer. Her skal nasjonal strategi, prosjekter og fagemner diskuteres. Gruppen skal være rådgivende for Mammografiprogrammets sekretariat på Kreftregisteret, som blant annet er ansvarlige for kvalitetsmanualen i programmet. Kreftregisteret er ansvarlig for de nasjonale møtene. En person fra gruppen velges til å representere radiografene i Mammografiprogrammets faglige rådgivingsgruppe, som består av representanter fra profesjoner som er involvert i programmet. Denne gruppen møtes 2-4 ganger i året. Møtene administreres av Kreftregisteret.

Samarbeid med internasjonale faggrupper, NRF, høgskoler og universiteter
Mammografi er et fagområde hvor det utføres mye radiografifaglig forskning internasjonalt. Det er likevel åpenbart at det fremdeles er mange ubesvarte radiografirelaterte spørsmål. Det er igangsatt flere radiografifaglige prosjekter også i Norge. Prosjektene er knyttet til etablerte forskergrupper og prosjektene har høy kvalitet. Å bygge opp et godt team som kan spre entusiasme og engasjere kolleger i arbeidet med å etablere radiografifaglig evidens for det arbeidet som til enhver tid utføres, vil være av stor verdi både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det vil være naturlig å trekke mammografispesialistene inn i fremtidige prosjekter, både de som har kvalitetssikring, kvalitetsforbedring og ervervelse av ny kunnskap som mål. Mammografispesialistene kan dermed bli banebrytere for andre faggrupper innen radiografi, både i kraft av sin spesialisering og på grunn av faglig engasjement og aktiv deltakelse i kvalitetssikrings- og forskningsprosjekter. Kreftregisteret har et omfattende nettverk innen mammografi og ønsker å bruke dette for å sikre gode radiografifaglige prosjekter i fremtiden.

Vi oppfordrer høgskoler og universiteter til å ta kontakt for å samarbeide med Mammografiseksjonen på Kreftregisteret og de brystdiagnostiske sentrene. Kreftregisteret har tett kontakt med ansatte på de 16 brystdiagnostiske sentrene, og bistår gjerne med tips og veiledning til temaer for bachelor- og masteroppgaver innen mammografi. I fremtiden ønsker vi også å ha en gruppe av radiografer med høy kompetanse i fagfeltet som kan anbefales til forelesninger, praktisk og teoretisk veiledning. Vi ser frem til å følge radiografer inn i den første spesialiseringen i Norge.

SOLVEIG HOFVIND, KREFTREGISTERET, HÅKON HJEMLY,
NORSK RADIOGRAFFORBUND OG ANNE KATHRIN ERTZAAS, KREFTREGISTERET
post@holdpusten.no

Spørsmål?

Send en mail til solveig.hofvind@kreftregisteret.no 
eller anne.kathrin.ertzaas@kreftregisteret.no.

Til toppen