OUS har fått sine to første beskrivende radiografer. Fredag kom Sykehuset Innlandet på seminar for å utveksle erfaringer. F.v. Heidi Jørgensen, Hans-Jørgen Smith og Turid Langli.

Vil lære jobbglidning av hverandre

– Det er et lederansvar å tørre å ta valg. Vi må sørge for best mulig bruk av pengene, sa spesialrådgiver Turid Langli ved OUS da ledere ved Sykehuset Innlandet kom for å diskutere jobbglidning.

Sykehuset Innlandet tok selv initiativ til seminaret, der erfaringer med ulike jobbglidningsprosjekter ble diskutert.

Innen ultralyd har Sykehuset Innlandet Kongsvinger ligget foran i løypa, med to videreutdannede radiografer i full produksjon.

Ullevål er først ute med beskrivende radiografer. Fra 1. oktober beskriver Silje M. Klausen og Ajandan Yogalingam skjelettbilder uten kontrasignering ved Oslo legevakt.

Dette kan du lese mer om i siste utgave av Hold Pusten.


Støtte fra ledelsen

– Jobbglidningsprosjekter kan være en vinn-vinn-situasjon for to yrkesgrupper. Det er mangel på radiologer, og det er bra det fins radiografer som vil trå litt inn på radiologenes område, sa Hans-Jørgen Smith, leder av avdeling for radiologi og nukleærmedisin ved OUS.

– Jeg tror motstanden er forbigående. Når man ser hvor bra det fungerer, vil den forstumme.

– Det er vanskelig å komme videre uten støtte fra radiologene. I tillegg er det viktig å ha støtte fra ledelsen helt til topps.

Vi er veldig fornøyd med endelig å ha kommet fra prosjekt til drift, sa seksjonsansvarlig Heidi Jørgensen.


Ikke dårligere kvalitet

Turid Langli, spesialrådgiver og tidligere avdelingsleder, ga en rekke eksempler på rolleendringer i norsk helsevesen.

– Det skjer en glidning hele tiden, i forhold til samfunnet vi lever i. Det har skjedd endringer for kardiologer, radiologer, kirurger, fysikere og mange andre.

Men det er viktig at arbeidet har god kvalitet. Vi har vært opptatt av at de beskrivende radiografene må ha en godkjent videreutdanning. Vi ville ikke gjennomført dette ellers, fastslo hun.


Børste støv

– Vi ba om å få komme og se hva Ullevål hadde gjort. Vi har besøkt Vejle sykehus i Danmark tidligere, og har ventet på at et av de større norske sykehusene skulle dra i gang her i Norge.

Vi er selv i tenkeboksen når det gjelder beskrivende radiografer, sa Jarle Brudevoll, avdelingssjef ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik.

Sammen med representanter fra Lillehammer, Elverum, Kongsvinger og Hamar fikk han også møte Trine Vraalsen, som tok videreutdannelse i ultralyd for flere år siden.

Først nå har hun endret navneskiltet til ”Trine, Sonograf”.

– Endelig er jeg i gang. Det er nesten tre år siden jeg var ferdig utdannet. Jeg måtte børste støv av kunnskapene. Med litt veiledning satt det heldigvis som det skulle, fortalte hun.


Må være tålmodig

Foreløpig skal Vraalsen bare gjøre ultralydopptak, og ikke beskrive.

– Jeg får legge meg i trening og gjøre en god jobb, så får vi se hva det blir etter hvert, sa hun.

Tålmodighet er en dyd når det kommer til jobbglidning. Det er det mange som kan skrive under på.

Ved OUS har det vært en del motstand og skepsis internt. Nå har to prosjekter vist at ultralydgransking kan gjøres uavhengig av opptak, og at radiografer kan gjøre opptakene.
Til toppen