Radiografer administrerer i høyeste grad legemidler, likevel er de fortsatt ikke oppført på listen over yrkesgrupper som kan motta legemiddelreklame ifølge legemiddelforskriften. Dette betyr at radiografene ikke automatisk kan delta på møter der det gis informasjon om legemidlene de gir sine pasienter i det daglige. Bent R. Mikalsen skriver at Norsk Radiografforbund vil fortsette å jobbe for å bidra til en endring av forskriften.
Forbundslederen
Radiografer administrerer i høyeste grad legemidler, likevel er de fortsatt ikke oppført på listen over yrkesgrupper som kan motta legemiddelreklame ifølge legemiddelforskriften. Dette betyr at radiografene ikke automatisk kan delta på møter der det gis informasjon om legemidlene de gir sine pasienter i det daglige. Bent R. Mikalsen skriver at Norsk Radiografforbund vil fortsette å jobbe for å bidra til en endring av forskriften. (Foto: Fotostorm/Istock)

Legemiddelforskriften – nok en gang


Radiografer som står for noe av det viktigste innen effektiv slagbehandling – tidlig og nøyaktig bildediagnostikk – ble altså bedt om å forlate et foredrag om en utredning og behandling de er en helt sentral del av.

Etter 2014 har legemiddelforskriften skapt utfordringer for mange radiografer, om ikke i det daglige, så i alle fall i enkelte læringssituasjoner og møter der legemiddelindustrien har vært til stede.

Legemiddelforskriften § 13-7 inneholdt til i vår en opplisting av profesjoner som kan motta legemiddellreklame. Der var ikke radiografer listet – og følgelig lå det en del begrensinger hvor og i hvilke arrangementer med legemiddelindustrien radiografer kunne være til stede. Før 2014 ble denne begrensingen omgått ved at det kunne søkes dispensasjon slik at radiografer kunne delta på samlinger, konferanser eller undervisning med legemiddelindustrien der reklame for reseptbelagte legemidler kunne forekomme. Slike dispensasjoner ble i regelen innvilget – ingen så noen grunn for at ikke radiografer og stråleterapeuter skulle inkluderes i fora der de naturlig hørte hjemme – på lik linje med de profesjoner listet i § 13-7.

I 2014 ble muligheten til å søke dispensasjon fjernet, og da startet en ny tidsregning for oss som mener at radiografer ikke skal ha færre muligheter for å delta i faglige sammenkomster enn andre sammenlignbare profesjoner. I årene etter 2014 har vi fått rapportert en del lett absurde situasjoner – blant annet der radiografer har blitt bedt om å forlate auditoriet, i det et tverrfaglig rettet foredrag om slagbehandling kom inn på legemidler brukt i slagbehandlingen. Radiografer som står for noe av det viktigste innen effektiv slagbehandling – tidlig og nøyaktig bildediagnostikk – ble altså bedt om å forlate et foredrag om en utredning og behandling de er en helt sentral del av. Det er flere eksempler, som fort er like uforståelige for den gjengse radiograf.

I et stadig mer spesialisert og tverrfaglig sammenvevd helsevesen der profesjonene er gjensidig avhengige av hverandre, blir det feil at noen profesjoner skal holdes utenfor og andre innenfor i en lovparagraf.

Disse urimelige utslagene av at mulighetene for å søke dispensasjon ble tatt vekk, har vi i årene etter påtalt blant annet gjennom møter med Legemiddelverket og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har søkt å beskrive utfordringene og de begrensninger opplistingen av profesjoner i legemiddelforskriften har gitt og gir. I et stadig mer spesialisert og tverrfaglig sammenvevd helsevesen der profesjonene er gjensidig avhengige av hverandre, blir det feil at noen profesjoner skal holdes utenfor og andre innenfor i en lovparagraf. Før høringsrundene var Legemiddelverket positive til å ta inn flere profesjoner i § 13-7. Det forelå en anbefaling om at radiografer og kliniske ernæringsfysiologer ble innlemmet i paragrafen.  

Etter stortingsbehandling våren 2020 forelå resultatet. I korthet kan vi si at de positive signalene vi hadde fått gjennom arbeidet i forkant av og gjennom høringsrundene, ikke sto seg gjennom behandlingen. I den nye § 13-9 er det ikke åpnet opp for flere yrkesgrupper, en konservatisme gjelder. Det som er nytt er at det åpnes opp for at andre helsepersonellgrupper, som radiografer, kan delta på møter med legemiddelindustrien dersom noen av de gruppene som allerede er definert som helsepersonell etter § 13, også deltar, og arbeidsgiver vurderer at det er faglig behov for det. Vi er altså både helsepersonell og ikke, alt etter hvilken paragraf man ser til. Man kan si at man på en måte er tilbake til situasjonen før 2014 – bare at dispensasjonen gis lokalt av arbeidsgiver, men vi står nå i et avhengighetsforhold til andre helsepersonellgrupper. I sum kun en kvart seier og ikke noe jeg vil kalle et gjennomslag.

I korthet kan vi si at de positive signalene vi hadde fått gjennom arbeidet i forkant av og gjennom høringsrundene, ikke sto seg gjennom behandlingen.

Vi vil i tiden som kommer, vurdere hvilke muligheter vi har til å påvirke til en endring mot et mer oppdatert lovverk – det innrømmes fra departementet at det er lite fremtidsrettet å legge begrensninger ved å innta ytterligere definerte helsepersonellgrupper i selve forskriften.

Myndighetene lever tilsynelatende godt med at radiografer og stråleterapeuter vil oppleve begrensninger i sin yrkesutøvelse slik forskriften er utformet i dag – det lever imidlertid ikke vi godt med. Dersom man prinsipielt mener at å utvide antallet grupper av helsepersonell i forskriften vil være begrensende, ja så må forskriften slik den er i dag, være sterkt begrensende – i det det er en begrenset gruppe av helsepersonell som er listet der.
bent.r.mikalsen@radiograf.no

Til toppen