FORBUNDSLEDEREN
Når frontfaget bremser oss
Frontfaget har bidratt til å sementere lønnsrelasjonene i Norge; ansatte i offentlig sektor lønnes konsekvent lavere enn folk med tilsvarende utdanning i privat sektor.
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 2 2026
2026 er partallsår. For lønnsforhandlingene betyr det et hovedoppgjør; og forhandlingene kan omhandle hele tariffavtalen. Det vil si at tekstlige endringer, arbeidstid og selvsagt lønn, i form av kompetansetillegg, ulempetillegg, ansiennitetstillegg og så videre ligger på bordet når tillitsvalgte og arbeidsgiver setter seg ned utpå våren. Det meste er dermed åpent for endringer, selv om vi anbefaler små skritt om gangen og at man nøye vurderer sine krav.
Forhandlingene i frontfaget (industrioppgjøret) starter mandag 23. mars (i skrivende stund). Fellesforbundet overleverer da sine krav til Norsk industri, og med det er årets tariffoppgjør i gang. Fristen for å bli enige er satt til 26. mars.
Som vi vet, setter frontfaget rammen for alle de etterfølgende lønnsoppgjørene, også for våre medlemmer i sykehusene, i staten og for de private røntgeninstituttene.
Alt ved det gamle, altså. Men fungerer det? Det kommer an på hvem man spør. Omkvedet er at frontfaget har tjent oss (Norge) godt og bidratt til å holde lønns- og kostnadsvekst under kontroll.
Hvorvidt en rigid praktisering av frontfaget vil tjene oss godt i fortsettelsen, er et litt mer åpent spørsmål. Alle vet nå at helsevesenet går inn i en tid med store utfordringer. Frontfaget har bidratt til å sementere lønnsrelasjonene i Norge; ansatte i offentlig sektor lønnes konsekvent lavere enn folk med tilsvarende utdanning i privat sektor. «Offentlig sektor kan ikke være lønnsledende», har også vært omkvedet. Men det kan heller ikke være en naturlov at høyskolegrupper i offentlig sektor skal være lønnstapere.
De fremste forsvarerne av frontfaget er ofte de samme som forsvarer og tar til orde for et sterkt offentlig helsevesen.
Realiteten er at det lønnsmessig er lite å hente for grupper som radiografer, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere ansatt i helsevesenet sammenlignet med om de hadde hatt utdanning på videregående nivå. En enkel sammenligning for de første ti årene i yrkeslivet mellom høyskolegruppene og utdanning på videregående nivå viser at vanlige radiografer kommer ut med bare 2000 kroner mer per måned enn de hadde gjort om de kun hadde hatt utdanning på videregående nivå. Det er ikke store forskjellen etter typisk tre års utdanning og med en bachelorgrad på lomma. Grunnen er selvsagt: Radiografer og andre høyskolegrupper har studielån som må betjenes og som alene tar om lag én månedslønn av årlig inntekt.
De fremste forsvarerne av frontfaget er ofte de samme som forsvarer og tar til orde for et sterkt offentlig helsevesen. Frontfaget skal kunne allokere arbeidskraft dit samfunnet trenger det, som det heter: Spørsmålet som til nå er ubesvart, er om en rigid praktisering av frontfaget, slik vi har sett, i det hele tatt vil kunne allokere arbeidskraft slik, når nå helsetjenestene trenger flere hender fremover.
Politikere av ulike valører har pekt på at vi har mer enn 600 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, og at noe av arbeidskraftbehovet bør løses gjennom å legge til rette for at flere av dem må inn i arbeidslivet. Skal vi få det til, må lønnsnivået såpass mye opp at de som er utenfor arbeidslivet, nå ser seg tjent med å delta i arbeidslivet.
Leverer ikke det offentlige, vil private tilbud presse seg fram.
Jeg tror oppslutningen om et sterkt offentlig helsevesen vil avta om ikke det offentlige helsevesen leverer kvalitet og tilgjengelighet for pasientene. Det kan helsevesenet bare gjøre dersom man klarer å tiltrekke seg kompetanse gjennom å være konkurransedyktig på lønn.
Helse- og omsorgsektoren kommer til å vokse uansett i årene som kommer, det må den for å ta hånd om alle oppgavene som kommer som følge av en aldrende befolkning.
Om veksten skal komme i offentlig eller privat regi, er også avhengig av hvem som tilbyr best lønns- og arbeidsvilkår fremover. Leverer ikke det offentlige, vil private tilbud presse seg fram. Dersom frontfaget legger begrensninger slik at lønnsnivået ikke kan økes kraftig i de offentlige helsetjenestene med den følge at sykehusene ikke klarer å skaffe folk, så vil det vilkårlig svekke de offentlige tjenestene.
bent.r.mikalsen@radiograf.no
