Banebryteren

Hun kaller sin reise for vanvittig, fra å stå på gulvet og være i produksjon, til nå å få lov til å dykke ned i teknologiens uante dyp. Teamet hun er en del av, går opp helt nye stier.

– Rett bruk av kunstig intelligens (KI) kan bety at vi får sendt hjem pasient i stedet for at de havner på akutten. I Vestre Viken har vi nå gjennom to og et halvt år sendt hjem 20 000 pasienter i stedet for at de måtte vente på røntgen, på akuttmottak eller hos legevakt. På samme tiden har vi spart 590 ventedager for pasientene, hvilket svarer til 20 måneder. Vi har spart 13 800 konsultasjoner hos lege. Vi frigjør kapasitet til fordel for både helsepersonell og pasienter, sier Tveiten. 

Ifølge radiografen bor det cirka 500 000 mennesker i foretakets distrikt, som har sykehus i Bærum, Drammen, Hønefoss og Kongsberg, og et lokalmedisinsk senter i Hallingdal.

Ønsker spredning 

KI-bruk har ført til mer samarbeid mellom sykehus. Tallet på radiografer som tar i bruk KI, øker. Tveiten sammenligner med tall fra Ahus der KI er estimert å frigjøre opp til 20 000 pasienttimer årlig. 

Hun leder implementeringen av KI ved sykehusene i Vestre Viken. Samarbeidet som nå foregår i regionen, gjør at foretaket som først tester en KI løsning, skal bidra til opplæring av annet personell i regionen, deriblant radiografer.

 – Vi vet ikke alltid hva som møter oss rundt neste sving, men når vi høster erfaringer med KI ved ett sykehus, blir utbyttet bedre ved neste sykehus, forteller hun. 

Etter få år i den nye stillingen har Tveiten og teamet opparbeidet seg så godt tak på KI at de har fått mulighet til å presentere arbeidet for digitaliseringsminister Karianne Tung og helseminister Jan Christian Vestre. For sistnevnte ved flere anledninger.

Var usikker 

Tveiten ble nesten litt tilfeldig radiograf etter oppveksten i Drammen.

 – Jeg fant på å starte utdanningen i radiografi rett etter videregående. Jeg var litt usikker, men hørte at faget var spennende fordi jeg kjente en radiograf. Etter at studiet ved Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen var over i 2007, har jeg jobbet ved Drammen sykehus som radiograf. Med alt unntatt MR, sier en engasjert Tveiten.

 Fra 2022 har hun altså ledet jobben for å få flere i og utenfor Vestre Viken til å ta i bruk KI.

– Dagene går nå med til mer prosjektledelse, og det vil si diverse samarbeid med leverandører, forberedelser til implementering og noe arbeid med KI-forskning. Da arbeidet med KI startet i 2022, viste jeg stor interesse og engasjement, og vipps ble jeg en del av teamet og fikk ansvar for å lede innføringen av Norges første KI-applikasjon Boneview.

Teamet består nå av tre radiologer, ledere for implementering og diverse personell for prosjektstøtte. Alle har ansvar for ulike KI-løsninger i og utenfor bildediagnostikk.

– Vi har nå to andre løsninger i drift. Blant annet en løsning som kan detektere normale røntgen thorax, og en som kan vurdere MR caput-bilder på MS-pasienter for å se etter utvikling av MS-sykdom, sier hun.

– Vi har flere løsninger vi vurderer å innføre, som å detektere patologi på røntgen thorax. Vi skal også ta i bruk CT caput, for deteksjon av blødning, samt en løsning for ortopediske målinger av skjelett.

Gir og tar 

Hun forklarer at de tidlig skjønte at de trengte noen i en egen stilling for å jobbe med implementering.

 – Mange snakker om at KI kan ta jobber, men vi ser at KI har gitt jobber, blant annet til tre nye legestillinger. De er landets første KI-radiologer. De validerer resultater og er med på å ta i bruk KI. Jeg leder blant annet samhandling med leverandør av løsningene, og andre som bidrar underveis, forklarer Tveiten.

Hun formidler dokumentasjon fra de forskjellige leverandørene av KI.

 – Så avgjør ledergruppen i Avdeling for bildediagnostikk hvilke KI-løsninger vi skal ta i bruk, basert på funn vi gjør. Vestre Viken har hatt tre KI-løsninger i drift siden 2023, sier hun og fortsetter:

 – Første KI var spesielt spennende fordi ingen hadde gjort dette før. Vi tråkker opp stien, hvilket er utfordrende, men teamet har god tillit hos ledelsen. Vi bruker mye tid på endringsledelse, slik at vi får med oss ansatte til å forstå hvorfor og hvordan vi tar i bruk KI-løsninger.

– Også betydningen for ansatte og pasienter når løsningen er på plass, er tema, påpeker Tveiten.

Gruppen bak KI-innføringen av Boneview består av radiografer, radiologer, ortopeder, leger fra akuttmottak, samhandlingsleger og ledere.

Ny teknologi gir muligheter for nye løsninger, noe Tveiten synes er morsomt og spennende.

 – Et eksempel er da vi for et år siden tok i bruk en løsning for MR caput. KI-løsningen ser om det er endring av sykdommen til MS-pasienter. Løsningen kan detektere plakk i hodet på MS-pasientene, og ser om det er endringer fra forrige undersøkelse. Vi har funnet ut at flere gode løsninger kan gjøre samme jobben, altså påvise progresjon av sykdom, utbroderer teamlederen.

Tveiten har rett og slett fått en ny karrierevei i takt med at KI-applikasjoner er tatt i bruk.

– Med bakgrunnen min som radiograf vet jeg hvor skoen trykker. En av mine styrker har nok også vært at jeg snakker fagspråket. Da kan jeg kanskje i bedre grad formidle hva det betyr for annet helsepersonell å ta i bruk løsninger, sier hun.

Raskt og mye 

Ny teknologi og særlig KI utvikles raskere enn de fleste holder oversikt over, sier Tveiten.

– Fagfeltet vårt endres stort. Her er det bare å være fremme i skoen og følge med de nye mulighetene teknologien gir, og forklarer hun.

– Vi bytter også ut applikasjoner fordi markedet utvikler både bedre og billigere løsninger raskt. Bare å følge med på det nye, er en jobb i seg selv. Da er det bra vi har godt samarbeid på tvers. Vi har for eksempel også et fagnettverk for å ta i bruk KI-apper med Helse Sør-Øst, sier hun.

I Norge er det bare CE-merket medisinteknisk utstyr som er tillatt.

– Teamet vårt ser på flere løsninger innen radiologi, men også innen laboratorie-medisin og patologi. Med andre ord kan flere grupper helsepersonell og pasienter få mer hjelp. 

Landsdekkende 

Teamet i Vestre Viken har gjort en interregional anskaffelse av tre KI-plattformer. Alt som er installert er tilgjengelig for de som ønsker, i hele Helse-Norge.

 – Ett foretak går i bresjen og tester den enkelte applikasjonen for å finne om den er nyttig eller ikke. Nå går vi videre med Boneview. Vi hjelper andre i Helse Sør-Øst med å ta denne i bruk ved å lære bort hva applikasjonen er god og mindre god på, forteller hun.

 Samarbeid mellom helseforetakene gjør med andre ord at flere kan ta i bruk KI raskere.

 – Tidligere har vi nok ikke i like stor grad jobbet sånn i nettverk. Dette er nytt. Økt delingskultur betyr at vi deler på alt med den nye teknologien. Da kommer flere raskere i gang. Når noen starter kommer flere etter, både i regionen og nasjonalt.

Ut av Norge

Flere av erfaringene teamet i Vestre Viken har skaffet seg utveksles med land verden rundt. På spørsmål om hvordan hun synes det er å ta KI-kunnskapen ut i verden, ler Tveiten litt.

– Vi holder til i lille Norge, men jeg ble ringt opp av en professor fra Canada. Han hadde hørt om oss via leverandører. Vi har også holdt innlegg på verdens største konferanse i radiologi i USA. Da ble vi omtalt i avisa til denne kongressen. Vår erfaring er at ikke mange i Norge har fått denne spennende muligheten å delta på konferanser i utlandet til nå. Verken radiografer, eller radiologer, oppfatter hun.

– Er dere i Vestre Viken verdensledende på å ta i bruk KI innen helse?

– Ikke helt, men vi er nok en av de mest innovative, særlig fordi vi ofte endrer en del på arbeids- og pasientflyt knyttet til styrkene til KI-løsningene. Da får vi også litt andre effekter enn hva andre søker, som blant annet å bruke KI til å frigjøre helsepersonell. Det sørger for at pasienter får mindre ventetid. Implementeringen av KI skjer for å vedlikeholde den gode helsetjenesten vi har i Norge. Vi er ganske langt fremme i skoen i forhold til andre, sånn sett.

Tveiten er i tillegg faglig ansvarlig for NRFs KI-kurs. I oktober hadde hun kurs sammen med Hans Flaata, som er fagutviklingsleder i forbundet.

– Kursene er morsomme, og i oktober var oppslutningen stor, med over 30 deltagere. For meg er det utrolig gøy å møte så mange nysgjerrige som er i ferd med å få erfaring med KI. Nesten alle sykehusene har nå Boneview, eller har planer om å innføre det. Derfor spurte mange om nettopp denne applikasjonen. Ellers ble det prat om hvorfor vi trenger ny teknologi, og om risikobildet, lister hun opp.

Videre spørsmål var hva vi i Norge har i dag, og hva som skjer med kvaliteten på helsevesenet hvis det ikke endres i takt med tekniske framskritt.

 – Du har holdt foredrag på ECR i Wien, som er blant verdens ledende konferanser for radiologi. Hvordan var det?

– Å få lov til å være der er ganske kult. Jeg ba ikke om å få være med, men ble invitert til å holde foredrag og til å delta i en paneldebatt. Jeg ble nok invitert inn da vi i Vestre Viken har en litt annen innfallsvinkel på å ta i bruk KI enn andre, og da for å skape diskusjon. Uansett er det i tillegg en fordel å hente mer erfaring fra utlandet, bedyrer hun litt lattermild.

Ikke uten risiko 

Bruken av KI kan medføre risiko, men det er verre å ikke gjøre noe, mener teamet til Tveiten.

– Som radiograf og radiolog ser man ofte neste oppgave på arbeidslista. Men med KI kan man få bedre oversikt, et bredere bilde på hva som skal gjøres gjennom arbeidsdagen, sier hun.

– Kan det oppstå et digitalt skille i helsevesenet mellom dere som er i gang, og de som ikke bruker KI til nå?

– Mye handler om erfaring. Folk fra alle leire jobber innen helse, og vi møter skepsis blant noen få som er redde for egen arbeidsplass. KI kan på enkelte områder gjøre jobben like godt som mennesker. Vi tror de fleste skjønner behovet for mulighetene KI byr på, svarer Tveiten.

Teamet har sett på spørsmål som «hva med pasientene når bruken av KI feiler», og «hvilke feil kan oppstå hvis arbeidsbyrden øker?»

– Vi må være åpne for å prøve. Selv om KI synes skummelt for noen, har både godt voksne og unge radiografer vist seg positive til å ta i bruk de nye applikasjonene. De mest positive har kanskje vært ortopeder, og de fleste pasientene.

Vestre Viken har nå analysert over 74 000 pasienter. Pasientene reagerte med lite skepsis.

– Én var litt skeptisk, etter det jeg har hørt om, så vi tør påstå at dette går bra. Vi har også en strategi klar om pasienter protesterer, slår hun fast.

Mange fokuserer på at KI-løsningene skal være like gode som legens løsninger.

– Men vi må heller finne ut hva KI er god og mindre god på. Da ser vi styrker og svakheter, og kan finne muligheter for hvordan teknologien kan brukes på best mulig måte, sier hun.

Øvrige løsninger teamet ser at ny teknologi kan bidra til, er tale til tekst, screening av blant annet øyepasienter og planlegging av bemanning.

– Hvor er teamet ditt om tre år?

– Da har vi antagelig løsninger som frigjør radiologer mer enn nå. Jeg tror alle helseforetakene bruker KI til å støtte radiografi og bildediagnostikk. Vi deler våre erfaringer nettopp for å få med oss personell på flere sykehus, gjentar Tveiten.

– Ender du snart opp som KI-rådgiver i et departement?

 – Nei, nei, jeg tror nok ikke det. Jeg vil være her ute nært folk og faktisk gjøre noe med KI, i stedet for å bare gi råd.

 Hun ler litt, og medgir å aldri ha hatt det så gøy på jobb.

 – Noen må være i førersetet på dette toget som vi håper flere kan hoppe på. Vi skal fortsette å melde tilbake om erfaringer flere kan lære av. Da får vi en raskere og bedre ibruktagelse av KI. Man skal vel aldri si aldri, men akkurat nå har jeg verdens kuleste jobb. Kanskje jeg vil bytte om ti år, sier Line Tveiten. 

post@holdpusten.no