EU-dom: Mer eller mindre heltid i sykehusene?

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 3 2026

EU-dommen som gir deltidsansatte rett til overtidsbetaling for mertid, har skapt både begeistring og bekymring. Utgangspunktet er EUs direktiv som slår fast at deltidsansatte ikke skal behandles mindre gunstig enn heltidsansatte utelukkende fordi de jobber deltid. Etter dommen skal deltidsansatte ha rett til overtidsbetaling når de jobber utover sin avtalte stillingsprosent, ikke bare når de overstiger en full hundre prosent stilling.

Deltidsdirektivet er en del av EØS-avtalen og blir for praktiske formål også en del av norsk rett. Det er til nå lite som tyder på at Stortinget vil bruke et eventuelt handlingsrom i EØS-avtalen for at prinsippet om overtidsbetaling for mertid ikke skal bli norsk rett. Norske domstoler er forpliktet til å tolke norsk lov i samsvar med EØS-retten. Det foreligger allerede flere rettsavgjørelse som har gitt saksøkere rett til overtidsbetaling for arbeidet mertid; dette er imidlertid ikke rettskraftige dommer, i det de er anket av arbeidsgiversiden.

Videre behandling i rettssystemet er litt på vent, da regjeringen i fjor satte ned en arbeidsgruppe som skal analysere EU-dommen og utrede handlingsrommet etter EØS-retten. Rett før påske i år endret regjeringen mandatet for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal nå legge til grunn at reglene skal endres, i stedet for bare å vurdere om de må endres. Både regjering og Storting har nok trygdesakene i minnet, der Norge ikke fulgte opp EØS-lovgivningen på trygdefeltet.

På den ene siden kan EU-dommen representere et steg mot mer rettferdig behandling av deltidsstillinger i arbeidslivet, ufrivillig deltidsansatte kan utnyttes og har lenge vært en sårbar gruppe, uten den nødvendige forutsigbarhet for arbeid og inntekt som vi alle er avhengig av. Dommen kan bidra til å redusere utnyttelse av deltidsarbeid og gi arbeidstakere bedre økonomisk trygghet.

På den andre siden reiser dommen flere utfordringer, særlig for arbeidsgivere og fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Mange virksomheter, spesielt innen helse, handel og service, er tilsynelatende avhengige av deltidsansatte for å dekke varierende behov. Dette kan føre til at arbeidsgivere blir mer restriktive med å tilby ekstravakter, noe som paradoksalt nok kan ramme de samme deltidsansatte som dommen er ment å beskytte.

Vi har allerede sett at Spekter, Unios arbeidsgiverorganisasjon for helseforetakene, råder sykehusene til å ikke bruke deltidsansatte til merarbeid. Dette vil isolert sett medføre større belastning på dem med full stilling; radiografer og stråleterapeuter i full stilling blir i enda større grad sine egne vikarer når ikke arbeidsgiver lenger vil bruke deltidsansatte.

Dermed står vi overfor et klassisk dilemma: Hvordan balansere hensynet til rettferdig lønn og arbeidstagervern mot behovet for fleksibilitet og effektiv drift? EU-dommen gir et tydelig svar i favør av arbeidstagerne, men konsekvensene i praksis vil avhenge av hvordan regelverket tilpasses og brukes i hvert enkelt land. Et paradoks og dilemma er også at en deltidsansatt som betales overtid for utført mertid, vil kunne oppnå en høyere gjennomsnittlig timelønn enn en fulltidsansatt uten overtid.

Våre medlemmer arbeider for en stor grad heltid – om lag 95 prosent jobber hundre prosent i dag, det er et pre som jeg håper ikke blir forskjøvet i retning av mer deltid. Det er ikke den enkelte eller helsetjenestene tjent med i den tiden vi går inn i.

Uansett, isolert sett trenger vi mer heltid – ikke mindre – da deltid også har konsekvenser for pensjonsopptjening. Det er derfor å håpe at en konsekvens av EU-dommen er at det kan motivere arbeidsgivere til å tilby større stillingsprosenter, noe mange deltidsansatte faktisk ønsker. 

bent.r.mikalsen@radiograf.no