KRONIKK
Illustrasjonsfoto: Skynesher/Istock
Karakterkrav hindrer faglig utvikling
Hvorfor teller ikke erfaring med i tillegg til tidligere karakterer når man søker om opptak til et masterstudium?
Jeg tar bladet fra munnen og velger å løfte frem en problemstilling som burde engasjere Norsk Radiografforbund: For mange radiografer er det i praksis umulig å gå videre akademisk og ta en fagspesifikk mastergrad. Årsaken er et rigid opptakskrav: Minimum C i snitt fra bachelorutdanningen.
Det i seg selv er ikke nødvendigvis urimelig for unge søkere. Men det som er dypt problematisk, er at dette kravet står alene. For min del betyr det at veien videre stopper opp – ikke på grunn av manglende motivasjon eller faglig interesse, men på grunn av karakterer jeg fikk for 20 år siden!
Systemet motarbeider seg selv
Jeg er i ferd med å avslutte videreutdanning i MR ved NTNU. Jeg har mange års allsidig erfaring som radiograf, og opplever at jeg i dag har både motivasjon og faglig forståelse til å gå videre med en master. Likevel er dette ikke mulig, fordi snittet mitt fra bachelorutdanningen i 2005 er lavere enn C.
Jeg har altså bevist i praksis at jeg har det faglige nivået som kreves i dag, men døren forblir låst på grunn av en karakterutskrift som har rukket å bli to tiår gammel.
Da jeg undersøkte mulighetene, fikk jeg beskjed om at jeg kunne ta opp fag fra bachelor for å forbedre snittet. 20 år etter! Samtidig blir verken videreutdanning, arbeidserfaring eller faglig utvikling underveis tillagt vekt i opptaket.
Det som gjør situasjonen ekstra absurd, er at jeg i denne videreutdanningen i MR – som holder et svært høyt faglig nivå – har fått B på alle eksamener hittil. Jeg har altså bevist i praksis at jeg har det faglige nivået som kreves i dag, men døren forblir låst på grunn av en karakterutskrift som har rukket å bli to tiår gammel.
Kan vi sammenligne epler og pærer?
Et annet poeng er hvordan utdanningene faktisk har endret seg. I mitt kull ved Høgskolen i Oslo (i dag OsloMet) dekket fire karakterer hele 138 studiepoeng. I dagens bachelorutdanning fordeles karakterene på langt flere emner og færre studiepoeng per vurdering. Hvordan kan disse to systemene sammenliknes direkte?
Jeg kan garantere at det er flere som meg der ute.
Radiografifaget er i rask utvikling, med økende behov for kompetanse og forskning. Da burde det også være rom for å inkludere radiografer som kanskje ikke var «akademiske stjerner» på grunnutdanningen som 20-åringer. I dag er jeg en allsidig og erfaren radiograf som er både moden, reflektert og motivert – og jeg kan garantere at det er flere som meg der ute.
Vi trenger flere veier inn Slik systemet er i dag, føles det som om man blir vurdert på hvem man var som student – ikke hvem man er som fagperson i dag. Det burde være mulig å tenke bredere:
•Kan relevant videreutdanning (som MR) telle mer enn gamle bachelorkarakterer?
•Kan lang og relevant arbeidserfaring få en reell verdi i opptaket?
Poenget er ikke å senke det faglige nivået, men å åpne for at flere kan få vise hva de faktisk kan bidra med.
•Finnes det rom for at utdanningsinstitusjonene ser på dagens kompetanse fremfor historiske resultater?
Poenget er ikke å senke det faglige nivået, men å åpne for at flere kan få vise hva de faktisk kan bidra med. Jeg eksponerer min egen situasjon i håp om at andre skal få bedre sjanser i fremtiden.
Har vi virkelig råd til å la karakterer fra 2005 alene avgjøre hvem som får utvikle faget vårt videre?
post@holdpusten.no
