– Flere radiografer kan beskrive

Etter hvert tar flere sykehus i bruk kunstig intelligens-applikasjonen Boneview for å raskere lese skjelettrøntgen. Sånn er det ved arbeidsplassen til Nordnes også.

 Han vokste opp i Hornindal og var med faren sin til Bergen da han var på strålebehandling.

– Jeg har alltid vært glad i datateknologi, en interesse som startet på videregående. Selv om jeg alltid har vært veldig aktiv med fotball i ung alder, ble jeg var på at jeg var nødt til å finne ut av hva jeg skulle peile meg innpå karrieremessig. Etter alt jeg opplevde og fikk følge med på under sykdomsperioden til min far, ser jeg at valget jeg tok, var rett, sier 39-åringen, som er beskrivende radiograf ved Sykehuset Innlandet (SI) på Gjøvik. 

Flere beskrivende

Beskrivende radiografer i Norge vet for lite om hverandre og om hvordan arbeidsdagene deres ser ut, mener Nordnes.

– I helseforetakene ser det dessverre ut til å være veldig lite kjent at stadig flere radiografer kan jobbe beskrivende. Vi var en liten gjeng fra Norge som studerte beskrivende radiografi i England, og vi har beholdt noe kontakt etter vi ble ferdig utdannet i 2014. Under studietiden var vi der én uke om gangen, for deretter å jobbe med studiet på heltid i vår egen avdeling. Det var ledelsen her som tok initiativet til studiene som gikk for seg i Manchester, forteller han litt opprømt.

Nordnes bruker også gjerne Danmark som eksempel på et foregangsland.

– De har kommet litt lenger med beskrivende radiografi. Hvis man ønsker å jobbe med det her i Norge, må det gjøres gjennom ledelsen på avdelingen man jobber på. Grunnen til dette er at studiestedet krever at kandidaten har en mentor (radiolog/beskrivende radiograf), samt har tilgang på en database med massevis av røntgenundersøkelser av blant annet det aksiale og appendikulære skjelettet. I tillegg stiller avdelingen et minimumskrav om to års jobberfaring som radiograf for at man i det hele tatt skal å få lov til å søke på en videreutdanning lik den vi tok i England, forklarer Nordnes.  

Han ser mer tilbake på hvorfor han valgte radiografi og forteller.

– To ting var og er viktig for meg. Jobbe med tekniske løsninger, og et ønske om å hjelpe andre mennesker. Min far ble diagnostisert med prostatakreft samtidig som jeg gikk siste året på videregående. Under behandlingen han gjennomgikk, fikk jeg oppleve hvordan radiografene og stråleterapeutene ved Haukeland sykehus jobbet på en spennende og effektiv måte. Min far mente at dette yrket var midt i blinken for meg. Jeg tenkte «hvorfor ikke», og valgte etter at jeg hadde gått noen runder med meg selv og kaste meg på studiet i radiografi ved høgskolen i Gjøvik i 2007, sier han.

 Med en fersk bachelorgrad ble det sommerjobb allerede første sommeren etterpå.

 – Jeg har jobbet her på Gjøvik hele min karriere. Etter kort tid i vikariat fikk jeg bekreftet min interesse for det tekniske, samtidig som jeg fikk hjelpe mennesker som trengte undersøkelser og behandling.

Manglet radiologer

Etter at Nordnes var ferdig utdannet radiograf i 2010, gikk han først i flere vikariater.

– Jeg jobbet tre år i vikariat før jeg fikk fast jobb. Samtidig ble det lyst ut internt en stilling om videreutdanning i beskrivende radiografi. Jeg og en kollega fikk tilsagn om å ta videreutdanningen mot en bindingstid i to år etterpå. Grunnen til dette var at det var problemer med rekruttering av radiologer, samt lange svarlister på skjelettrøntgen, beretter Nordnes og forklarer:

– Avdelingsoverlegen vår var tilhenger av videreutvikling og omstilling i faget, gjerne gjennom jobbglidning. Han ville satse på å få ned svartidene på skjelettrøntgen. Han var også vår mentor. Vi startet videreutdanningen høsten 2013 ved universitetet i Salford, Manchester og var ferdige i august 2014. Avdelingsoverlegen vår fulgte oss opp med å kvalitetssikre undersøkelsene vi beskrev og signerte ut alle undersøkelsene vi gjorde i samarbeid med oss, sier han.

– Vi følte allerede i starten at vi hadde truffet riktig karrierevei, samtidig som vi gjorde en grei jobb med beskrivelsene våre. I tillegg var det trygt og sikkert når vi visste at beskrivelsen vi leverte fra oss, var av riktig kvalitet i og med at avdelingsoverlegen satt med det medisinske ansvaret. Det gikk greit å komme i gang når han var med oss i oppstarten, sier han.

– Etter regelmessig samarbeid hver eneste uke det påfølgende året hvor vi ble kontrasignert, fikk vi endelig godkjenning fra avdelingsoverlegen og ble selvstendige beskrivende radiografer. Han hadde all tro på jobben vi leverte, og hadde ingen frykt for at vi ikke kunne levere kvaliteten det stilles krav om. Gjennom studietiden og i tiden frem til sommeren 2015 ble vi verdsatt, så det var veldig fint å bli selvgående med egne undersøkelser til slutt, forklarer Nordnes.

– Hvordan har arbeidsdagen endret seg etter at dere tok i bruk KI til beslutningsstøtte på skjelettrøntgen?

– Hverdagen har endret seg en god del. For min egen del har jeg i tillegg til beskrivingen hatt en aktiv rolle i å få innført KI ved SI. Jeg har sittet som gruppeleder for den lokale gruppen her på Gjøvik, hvor ortopeder, akuttsykepleiere, verneombud og tillitsvalgte har deltatt.

Nordnes var også med i prosjektgruppen for hele SI.

– Vi brukte mye tid på hvordan arbeidsflyten og pasientgangen skulle være. En vesentlig side av dette arbeidet var å få god samkjøring mellom SIs avdelinger i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum. Gjennom hele prosjektet hadde vi en tett og effektiv dialog, som gjorde at prosjektet ble til et meget spennende arbeid, medgir Nordnes smilende fornøyd.

Nordnes og gjengen tok i bruk Boneview i midten av februar i år.

– Jeg måtte endre litt på arbeidsmetodikken, men applikasjonen har fungert som et godt hjelpeverktøy som støtter opp om tolkningen og beskrivelsen vår av røntgenundersøkelsene.  

– I det daglige gjør vi våre egne tolkninger og vurderinger før vi tar i bruk den genererte rapporten fra applikasjonen. Dette medfører at kvaliteten på beskrivelsene våre heves ytterligere.

– Hvordan er det å ta i bruk teknologi der KI gjør deler av jobben for dere?

– Superpositivt! Jeg gleder meg over ny teknologi og fremskritt som innføres i jobben min. Det skal også sies at vi ser at KI også har noen svakheter ved seg. KI kan gi falske negativer. Dette ser vi daglig. Dessverre er Boneview et statisk program, noe som betyr at den ikke lærer av feilene vi oppdager og rapporterer inn. For å nevne noen eksempler så forekommer falske negative oftest der det er store feilstillinger i bruddene, ved proteser eller overliggende strukturer, som en hudfold hvor KI mener funnet er en bruddlinje. Ikke alt stemmer. Det er diverse småting vi kanskje mener er litt unødvendige og som kommer som feil svar. Da må vi ta grep og innvirke i undersøkelsen for å finne ut om funnet er reelt eller ikke, forklarer han og tar en kort pause.

– Jeg var litt redd i starten, for at KI skulle ta over jobben, men etter oppstarten ser vi at tap av arbeidsoppgaver absolutt ikke er tilfelle, men heller det motsatte.

Flere pasienter

Som kjent vil Norges befolkning preges av flere eldre, lavere fødselstall og fortsatt sentralisering frem mot 2031. Forskning.no skriver blant annet at antallet eldre over 67 år øker kraftig. Det vil trolig være flere eldre enn barn og unge i befolkningen, og altså økt behov for penger, og behov for mange effektiviseringer i helsevesenet.

– Boneview er absolutt positivt innenfor diagnostikken. Den er til god hjelp for ortopedien og turnuslegene, siden de ikke behøver å kontakte bakvaktene sine for å konferere ved alle tvilstilfeller på kvelds- og nattevakter. Applikasjonen gir dem røntgensvar med en gang etter at undersøkelsen er gjennomført. Da slipper de å vente på beskrivelser fra oss eller radiologene. Det er vi og radiologene som er gullstandarden, mens KI fungerer som et hjelpemiddel under hele arbeidsprosessen, forsetter vår mann på Gjøvik.

– Totalt sett gjør Boneview at treffsikkerheten vår øker, noe som absolutt er positivt. Og det på tross av negative sider som følger med teknologien. Et endelig svar på hvordan det går med behandlingen, er at totalen på kvaliteten er høyere etter innføringen av KI, sier han.

– Det er sett ut fra behandlers side, men hvordan mener du pasientene påvirkes av KI slik det ser ut til nå?

– For pasientene har det derimot ikke så stor betydning. Behandlingen blir ikke annerledes eller dårligere, snarere tvert imot. Med KI får radiografene raskt se om det er brudd eller ikke med en gang undersøkelsen er gjennomført. Er undersøkelsen negativ, kan vi sende pasientene hjem i stedet for at de må oppsøke ortopedisk vurdering for å få svar på skadepoliklinikken. I tillegg til å spare helsevesenet sparer KI-bruken pasientene både for egenandeler og ventetid, slår Nordnes fast.

Nordnes tenker seg litt om og vil bare litt lattermild utbrodere mer om opplevelsene med å studere i England.

– Studietiden i utlandet var også en liten fotballfest for oss som er fotballfrelste, selv om jeg ikke fikk sett noen kamp med det beste laget i England. En annen side er at all undervisning var på engelsk. Det er en liten barrière, for alt skriftlig må være på engelsk. Etter min menig var videreutdanningen hakket vanskeligere enn om vi skulle gjort den på norsk, men vi fikk veldig god oppfølging av lærerne både i England og hjemme i Norge.

– Men hvordan vil du si sosiale sider med studier der ute har betydning for faget?

– Jo, vi fikk da gode venner fra både England og Irland, og selvfølgelig i tillegg andre fra Norge. Det var gjennom disse kollegene vi har fått høre hvordan de andre beskrivende radiografene har det og jobber andre steder.

– Og fotballen?

– Jo, jeg og en kollega av meg her på Gjøvik er Arsenal-fans! Ikke Manchester United. Ikke Manchester City. Heldigvis fikk vi med oss noen kamper i Champions League på Old Trafford i studietiden, og det var artig nok. Og helt fint når vi vet avdelingen dekket alle utgiftene med kost, losji, reiser og utdanning. Jeg må si meg veldig fornøyd med yrkesveien min. Dette har da utformet seg veldig bra, sier han smilende.

– Og framover, hvordan blir årene som kommer?

– Å se hvordan vi blir brukt i fremtiden, er litt spennende. Det blir sammenslåing av avdelinger. De på Hamar, Elverum. Lillehammer og Gjøvik skal ha en felles avdelingsledelse. Etter alle disse årene med praksis og utdanning og med god kompetanse håper vi å bli en mer sentral og brukt kapasitet som beskrivende radiografer. Vi har absolutt mye å bidra med og vet at vi kan levere det beste resultatet for befolkningen innen skjelettrøntgen. I tillegg blir det spennende med nytt stort sykehus. Det er vedtatt at det skal bygges, men når det står ferdig, vet vel nesten ingen, uttrykker Nordnes og tar med litt om mer konkrete endringer:

– Vi skal også få innført nytt datasystem en gang i 2027, Sectra er valgt. Dette er den største leverandøren av RIS/PACS i Norden. Selv mener jeg det er spennende med nytt system uansett. Nye måter å jobbe på. Hvordan Sectra kobles med KI, er jeg usikker på, kanskje de til og med har en egen løsning, noe som er spennende nok i seg selv. Det får vi se nærmere på og finne ut hvordan programmet virker når den tid kommer.

– Er du en evig teknologioptimist?

– Innføringsperioder med nye datasystemer har alltid med seg noen barnesykdommer. For oss blir dette litt ut fra hvordan avdelingene vil bli organisert. Mye kommer til å endre seg sikkert for vår del, men jeg håper vi får en positiv mulighet til å fortsette sånn som vi gjør og kanskje få sjansen til å bli benyttet enda mer i den daglige driften i hele SI. At vi blir en regional organisasjon. Og at vi fra starten av må bruke litt tid på nye arbeidsrutiner. Sånn sett liker jeg å se på meg selv som en som vil lære. Jeg prøver, og tar en utfordring med det nye i stedet for å bare grave meg ned og si «nei, dette blir vanskelig.» For det skal bli godt med datasystemer som flyter så godt som de skal. Ny teknologi skal være fremskritt for oss som jobber, og for pasientene, uten tvil.

Helt til slutt kommer det frem enda et poeng som er personlig for Nordnes.

– Jeg jobbet turnus de første to årene. I etterkant av videreutdanningen har jeg fått kun dagjobb, hvilket passer meg godt som småbarnsfar.

post@holdpusten.no

Hold Pusten intervjuet Nordnes og hans norske studiekamerater
i Manchester i 2014, les saken om dem her.