Radiografutdanningen må styrkes

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 4 2026

Nylig la regjeringen frem sin plan som skal sørge for nok helsepersonell til kommende utfordringer. Helsepersonellplan 2040 tegner et tydelig bilde av fremtidens helsevesen: Vi blir flere eldre, flere lever med kroniske sykdommer, og behovet for helsetjenester vil øke betydelig. Samtidig blir tilgangen på helsepersonell knappere. Dette har vi hørt før.

Helsepersonellplanen omtaler 157 konkrete tiltak for å løse den forventede mangelen på helsepersonell. Et hovedmål er at økt grad av heltid skal gi arbeidskraft tilsvarende 22 000 stillinger. Isolert sett et godt tiltak, men radiografer og stråleterapeuter arbeider ifølge planen i snitt 95,5 prosent stilling, med andre ord har vi her langt på vei å gjøre med en heltidskultur. Det er dermed ikke veldig mye ny arbeidskraft å hente for tjenester som bildediagnostikk og stråleterapi som følge av dette tiltaket alene.

Et annet av hovedmålene i planen er å frigjøre 17 300 årsverk basert på massiv satsing på kunstig intelligens og automatisering. På dette området har vi allerede sett hvordan kunstig intelligens frigjør tid og ressurser og effektiviserer pasientbehandlingen. Slik jeg ser det, er det imidlertid et mer åpnet spørsmål hvorvidt en slik satsing frigjør årsverk for radiografer og stråleterapeuter; jeg tror at behovet for våre grupper vil øke som følge av en større satsing på teknologi som kunstig intelligens. Vi har sett at innføring og bruk av kunstig intelligens endrer rollen og arbeidsoppgavene for radiografer. De blir mer involvert i tjenestene og må forholde seg mer til diagnostikken som leveres, og med kommunikasjon med pasientene i forkant og i etterkant av undersøkelser. Kunstig intelligens sparer tid og ressurser for flere profesjoner, men ikke nødvendigvis for radiografer og stråleterapeuter.

Helsepersonellplan 2040 understreker også behovet for bedre oppgavedeling mellom profesjonene. Det er et viktig og nødvendig grep. Radiografer og stråleterapeuter har høy teknologisk og klinisk kompetanse som kan utnyttes bedre enn i dag.

Bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi er allerede sentrale bærebjelker i moderne diagnostikk og behandling. Nær sagt alle pasientforløp er avhengige av én eller flere av disse tjenestene. Når regjeringens plan peker på knapphet på helsepersonell, gjelder det også radiografer, om i noe mindre grad enn større grupper som for eksempel fagarbeidere og sykepleiere.

Helsepersonellplanen nevner flere personellgrupper som er relativt små, men som fyller funksjoner som er avgjørende for tjenestetilbudet. Det gjelder blant annet bioingeniører, jordmødre, helsesekretærer og radiografer. For disse bør utdanningskapasiteten vurderes i tråd med dokumenterte behov. For våre grupper bommer planen noe på mål, i det det ikke er mye å hente i en strategi med mer heltid. Innføring av kunstig intelligens i tjenestene kan øke behovet for radiografer og stråleterapeuter.

I lys av utviklingen på feltet er det nødvendig å vurdere fremtidens behov for den kritiske kompetansen som radiografer og stråleterapeuter representerer. Jeg tror det vil innebære at utdanningskapasiteten må styrkes. For å møte fremtidens behov må radiografifaget videreutvikles. Teknologisk utvikling innen kunstig intelligens, avansert bildediagnostikk og presisjonsmedisin stiller stadig høyere krav til kompetanse.

Vi merker oss at det i planen også er bevegelse i spørsmålet om offentlig spesialistgodkjenning for nye grupper av helsepersonell.

Norsk Radiografforbund mener derfor at kompetansebygging og spesialisering må være en sentral del av oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040.

bent.r.mikalsen@radiograf.no