Helsereformutvalget: Revolusjon eller evolusjon?

Det er 24 år siden helseforetaksreformen overførte styringen av våre offentlige sykehus fra fylkeskommune til stat. Intensjonen var blant annet å styrke den nasjonale politiske styringen for å sikre likeverdige og tilstrekkelige tjenester, samtidig som det enkelte foretak skulle få større ansvar og frihet innenfor de økonomiske rammene og den strukturen som ble bestemt.

Grepet med å organisere de offentlige sykehusene i selvstendige foretak forpliktet sykehusene etter regnskapsloven: Investeringer og påfølgende kapitalkostnader måtte dekkes innenfor gitt økonomisk ramme og planlagt driftsbudsjett. Politiske ambisjoner og påfølgende styringskrav ble mange ganger umulig å møte uten å gå i underskudd. Underskudd ett år førte til krav om innsparing det neste. Uten overskudd hadde man ikke mulighet til å investere i bygg, utstyr og kompetanse for å møte kommende behov. Omstilling, effektivisering og funksjonsfordeling ble medisinen.

Når insentivet for endringer er økonomi og ikke fag, river det i hjertet til alle profesjoner i spesialisthelsetjenesten. Helseforetaksmodellens tilhengere argumenterte hardt for at dette var en nødvendig endring; økonomien kunne ikke fortsette å løpe løpsk, og etter noen år var deres narrativ at spesialisthelsetjenesten i Norge endelig hadde økonomisk kontroll. Sykehusene hadde skapt seg handlingsrom til å investere i fremtiden. Modellens kritikere pekte på at resultatet var færre sykehussenger, nedlagte tilbud og uhåndterlige ventelister.

I løpet av de siste årene er det bygd flere nye sykehus og sykehusbygg i alle foretak over hele landet. Mye tyder på at mange av disse er bygd for små. Pengesekken var tom, overskuddet var for lite. I tillegg kom lån og renter som skal dekkes i årene fremover. Medisinen? Fortsatt omstilling, effektivisering og funksjonsfordeling. At dette smerter, har også nådd inn til styrene i foretakene. En styreleder i et av landets RHF uttalte for en tid tilbake at trøsten er at vi alle er i samme båt. En frustrert tillitsvalgt svarte at det hjelper ikke at vi alle er i samme båt, når båten lekker og mannskapet er utmattet.

Høsten 2025 satte regjeringen ned Helsereformutvalget. Utvalget har fått et bredt mandat: Det skal vurdere og komme med ulike modeller til hvordan Norge i fremtiden kan organisere, finansiere og lede en mer sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste. Det vises til helsepersonellkommisjonen og perspektivmeldingen som peker på en aldrende befolkning og færre i yrkesaktiv alder. Vi må fornye, forsterke og forbedre velferdsstaten, heter det i oppdraget. Målet er å få verdens beste helsevesen. Parallelt sliter flere helseforetak med innsparingskrav tilsvarende flere hundre årsverk i inneværende år. Mange av oss ser ikke realismen i målet, når virkeligheten oppleves bekmørk.

For radiografer og stråleterapeuter i spesialisthelsetjenesten betyr dette at foretaksmodellen vi i dag styres etter, er i spill. Finansieringsmodellen likeså. Helsereformutvalgets leder har uttalt at ved innføringen av helseforetaksmodellen innså man ikke hvilke konsekvenser finansieringsmodellen ville ha ved så store investeringer som nye sykehusbygg. Det er grunn til å tro at modellen vi i dag styres etter, vil få tilpasninger. Det vil allikevel ikke bli paradis for oss ute i sykehusene. De økonomiske rammene vil fortsatt være like førende, og kravene til tjenestene vi leverer, vil øke.

Helsepersonellkommisjonen peker blant annet på oppgavedeling og bruk av ny teknologi som en nøkkelfaktor. Her er radiografer og stråleterapeuter i en unik posisjon. Vi har i løpet av de siste 20 årene tatt på oss nye oppgaver som å beskrive bilder, utføre ultralydundersøkelser og ulike intervensjonsprosedyrer, forberede og følge opp pasienter ved stråleterapibehandling, samt prioritering, berettigelse og protokollering av undersøkelser. Vi fjernstyrer CT-er, vi frakter røntgen ut til sykehjemmene. Vi har en sentral rolle i utvikling og drift av ulike IT-systemer. Kunstig intelligens er en del av daglig drift ved bildediagnostiske avdelinger i mange sykehus, radiografen og stråleterapeuten er navet i disse arbeidsflytene. Vi har ikke bare vist oss omstillingsvillig, vi har vist oss omstillingsdyktig! Grunnen til dette ligger nok mye i at endringsbehovene primært har utspring i fag, kvalitet og bedre tjenestetilbud. Bonusen er bedre lønnsomhet på sikt.

Helseministeren peker på fagfolkene når tjenestene skal endres, videreutvikles og tilpasses fremtiden. Gode løsninger skapes lokalt, mellom ulike profesjoner som kjenner utfordringene og vet hvor skoen trykker. Som stråleterapeuter og radiografer er vi de som er best rustet til å føre faget og tjenestene våre inn i fremtiden. Oppfordringen blir å fortsette å være nysgjerrig på nye løsninger. Hvordan har fagmiljøet vårt på andre sykehus løst sin praksis? Kan vi lære, hente inspirasjon fra hverandre, tilpasse det til lokale forhold? Kanskje trenger vi nye videreutdanninger, kanskje eksisterende utdanninger må justeres? Det er vi som må være hovedmotoren i disse prosessene, og vi må være en tydelig fagprofesjon som ønsker å definere vår rolle og vårt fag inn i fremtiden, lokalt, regionalt og nasjonalt.

post@holdpusten.no