Tilbake til fremtiden
Helsesektoren fremheves som et av områdene hvor teknologi kan være med på å bidra til å løse morgendagens utfordringer. Høres det kjent ut? Helsesektoren og sykehusene utpekes av flere politikere og samfunnsaktører som et område der teknologi skal bidra til produksjonsutvikling, les: økning, samt kompensere for en kommende eldrebølge blant annet gjennom økt effektivisering. Internasjonalt er det nå en klart økende tendens i investeringer innen helserelatert teknologi knyttet opp mot brukerstøttesystemer og kunstig intelligens.
Utdanningen av radiografer i Norge er nå i støpeskjeen for å møte fremtidige utfordringer.
Få om noen sektorer i helsetjenestene kan vise til en teknologisk utvikling som innen våre områder, bildediagnostikken og stråleterapien. Den teknologiske revolusjon i samfunnet har i kanskje i størst grad vist seg igjen i sykehusene gjennom nettopp våre avdelinger.
Mens de første 60–70 år for det meste dreide seg om tradisjonell røntgen, ultralyd og etter hvert kontrastmidler, har som kjent utviklingen skutt fart.Vi har nærmest gått fra våtfremkalling til PET-MR på vel 25 år, og ingenting tyder på at den teknologiske utviklingen og at fremveksten av nye innovasjoner vil avta.
Mot det bakteppet har Unio i samarbeid med helseforbundene og analyseselskapet Ny Analyse søkt å kartlegge behovet for kompetansebygging også blant våre medlemmer. Dette ble presentert denne uken under tittelen «Teknologi og kompetanse i endring». Medlemmene i de ulike helseforbundene i Unio svarer noe ulikt om hvordan de tror at teknologi vil prege arbeidshverdagen om ti år. Ikke overraskende tror langt de fleste radiografene, 95 % av de som svarte, at teknologi vil bli stadig viktigere i og for yrkesutøvelsen. Imidlertid er radiografer og stråleterapeuter mer usikre på om man vil ha tilstrekkelig kompetanse til å møte forventninger og krav i en stadig mer teknologitung arbeidshverdag.
Helt fra de første røntgenbildene ble eksponert, den gang radiografprofesjonen hadde en liten eller ingen rolle, til dagens hybridmodaliteter og stråleterapi har vår yrkesutøvelse og våre grupper fått en stadig mer sentral plass i moderne medisin. Det er i det hele tatt vanskelig å tenke seg moderne pasientbehandling uten avansert bildediagnostikk og stråleterapi.
Radiografi, nukleærmedisin og stråleterapi er tverrfaglige kunnskapsområder som henter sin kunnskap fra skjæringspunktene mellom generell fysikk, strålefysikk, bildeopptak og behandling, funksjonell medisin, anatomi, biologi og fysiologi samt psykologi og omsorgsfag – opplistingen er, som vi vet, ikke uttømmende.
Utdanningen av radiografer i Norge er nå i støpeskjeen for å møte fremtidige utfordringer. Bredt sammensatte programgrupper arbeider med læringsmålene i det som skal bli det nye innholdet i utdanningene og som skal implementeres fra høsten 2020.
Norsk Radiografforbund utførte i 2014–2015 en spørreundersøkelse blant alle medlemmer om utdanningen av radiografer. Yrkesaktive medlemmer ble spurt om hva som var forventet av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse hos nyutdannede radiografer, og dette ble vurdert opp mot hva man erfarer at nyutdannede radiografer har av kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter gjennomført bachelor i radiografi.
Hovedfunnene i undersøkelsen viste at de nyutdannede var på et lavere nivå enn forventet for kjernefag som anatomi, fysiologi, strålefysikk og strålevern, mens de svarte godt til forventningene innen sykepleie og omsorg.Utfordringen blir å styrke radiografens kjernefag innenfor en ramme av et treårig bachelorprogram, hva skal eventuelt tas ut til fordel for at andre deler skal styrkes. Man må videre styrke praksisdelen av utdanningen gjennom konkrete krav til både utdanningsinstitusjonene og praksisplassene.
En radiograffaglig utdanning som styrkes opp mot sine kjernekunnskaper, vil være utgangspunktet for å kunne sikre tjenestene faglig i en fremtid der automasjon og robotisering vil prege arbeidslivet også i sykehusene. En styrket radiografutdanning vil også være en forutsetning for at vi kan se videre migrasjon av radiografer inn i nye roller i helsevesenet.
I et skjæringspunkt mellom vitenskap, teknologi og medisin bør radiografen og stråleterapeuten være bindeleddet som utnytter og tar i bruk teknologien samt dens støttesystemer og som samtidig støtter og ivaretar pasienten.
Radiografer og stråleterapeuter har gjennom de siste ti årene vist at de er tilpasningsdyktige og tar endringer på strak arm. For å kunne lykkes videre med det må utdanningen endres og styrkes, det passer bra å se mot fremtiden nå.bent.r.mikalsen@radiograf.no
