KOMMENTAR

Bent R. Mikalsen er forbundsleder i Nosrk Radiografforbund.

Radiografen er helt sentral ved fjernstyring av modaliteter

Publisert Sist oppdatert

Det som fremstår som klart etter noen års erfaring, er at fjernstyring ikke fjerner behovet for radiografer. Tvert imot blir radiografens kompetanse mer synlig og er helt avgjørende for at slike løsninger skal fungere.

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 6 2026

På årets Radiologisk høstmøtemøte, som Norsk radiologisk forening står bak, og som arrangeres hver høst, sto Norsk Radiografforbund bak en sesjon om fjernstyring av modaliteter. Gode bidrag fra radiografer fra Ringerike og Helgelandssykehuset bidro til at det ble veldig bra!

Fjernstyring av bildediagnostikk er jo ikke lenger en fremtidsvisjon. Teknologien er allerede tatt i bruk flere steder, både internasjonalt og her hjemme. Først ut i Norge var Ringerike sykehus med fjernstyring av CT mot Sjukestugu på Ål i Hallingdal. Den fjernstyrte CT-tjenesten mot Ål ble etablert som prosjekt i 2018. Dette unike tilbudet var det første i sitt slag i verden.

Siden har flere kommet etter, og det er nå etablert fjernstyring av CT ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og ved Helgelandssykehuset. Fjernstyring av CT er også under planlegging ved Sykehuset Innlandet mot flere lokasjoner. Fjernstyring og fjernassistanse for MR-undersøkelser er også en etablert mulighet ved Nordlandssykehuset mot enkelte lokale installasjoner.

Erfaringene fra blant annet Finnsnes, Ål og Helgeland viser hvordan fjernstyring kan bidra til å gjøre bildediagnostiske tjenester mer tilgjengelige. Ved UNN har fjernstyrt CT ved DMS Finnsnes gjort det mulig å etablere døgnkontinuerlig CT-beredskap. I slagprosjektet har dette bidratt til raskere diagnostikk og behandling, samtidig som behovet for ambulansehelikopter har blitt redusert. For pasientene, og for tjenestene, betyr dette raskere behandling og mindre skadeomfang, med påfølgende reduserte kostnader til rehabilitering og pleie.

Dette er gode eksempler på hvordan teknologi kan bidra til å redusere betydningen av geografiske avstander. Presentasjonene fra radiografene fra Ringerike og Helgeland på høstmøtet bidro til å roe skepsisen som tidligere har vært til stede overfor fjernstyring av modaliteter.

Teknologien må brukes til å styrke tjenestene og gjøre radiografkompetansen mer tilgjengelig for pasientene lokalt.

Det som fremstår som klart etter noen års erfaring, er at fjernstyring ikke fjerner behovet for radiografer. Tvert imot blir radiografens kompetanse mer synlig og er helt avgjørende for at slike løsninger skal fungere. Helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet gjelder uavhengig av hvordan tjenestene organiseres. Virksomheten har ansvar for å sikre at personellet har nødvendig kompetanse, og at tjenestene er organisert slik at pasientene får forsvarlig helsehjelp. Regelverket stiller også konkrete krav til hvem som kan betjene røntgen- og MR-apparatur. Fjernstyring må derfor utvikles innenfor rammene av gjeldende lovverk, med tydelig ansvarsfordeling mellom den som styrer undersøkelsen, og helsepersonellet som ivaretar pasienten lokalt.

Norsk Radiografforbund mener at radiografene må involveres aktivt når slike løsninger planlegges og innføres. Det handler både om faglig kvalitet, arbeidsmiljø, kompetanseutvikling og forsvarlig organisering. Teknologien må brukes til å styrke tjenestene og gjøre radiografkompetansen mer tilgjengelig for pasientene lokalt.

Vi står overfor en utvikling der avansert bildediagnostikk blir stadig mer spesialisert, samtidig som helsetjenesten har utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Da må vi tenke nytt om hvordan kompetanse deles og brukes. Fjernassistanse kan gi bedre tilgang til veiledning og spesialistkompetanse, mens fjernstyring kan gjøre det mulig å opprettholde tilbud som ellers ville vært vanskelig å etablere eller bemanne.

En tjeneste kan ha tilstrekkelig antall radiografer på papiret, men likevel mangle kritisk kompetanse innen spesialiserte fagområder, det er derfor viktig å skille mellom personellmangel og kompetansemangel. Fjernassistanse åpner derfor for at spesialisert radiografkompetanse kan gjøres tilgjengelig uavhengig av geografi. 

Det er ikke teknologien i seg selv som avgjør om en tjeneste er god. Det avgjørende er hvordan den brukes, hvilken kompetanse som ligger bak, og om pasientens behov blir ivaretatt.

Under pandemien ble den første MR- undersøkelsen gjennomført fra hjemmekontor i Tyskland. Vi kjenner også til at stråleterapeuter nå gjør doseplanlegging fra distanse og på hjemmekontor. Dette er en utvikling tidligere tiders radiografer og stråleterapeuter ikke så for seg.

Vi må derfor møte utviklingen med både nysgjerrighet og tydelige faglige krav. Det er ikke teknologien i seg selv som avgjør om en tjeneste er god. Det avgjørende er hvordan den brukes, hvilken kompetanse som ligger bak, og om pasientens behov blir ivaretatt.

Kompetansen til våre medlemmer kan bli mindre stedbundet, men den blir ikke mindre viktig. Tvert imot, den bli enda mer verdifull og ikke minst blir den mer synlig, i det radiografene er de som faktisk styrer svært viktige helsetjenester for befolkningen.
bent.r.mikalsen@radiograf.no

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS